Eivind M. Sætre

onsdag, 11 april 2012 00:00

Fats Domino - Be My Guest

Antoine Domino var en av de største navnene i Rock & roll bølgen på 50-tallet. Blant hans mest kjente sanger er låter som Blueberry Hill, Walkin' To New Orleans og I'm Walkin- alle klassikere.

Domino var fra New Orleans, og han spilte i hjembyen på forskjellige klubber allerede fra ti-års alderen. Han utviklet en karakteristisk stil som pianist, og utover 40-tallet sto han frem som leder for et storband ledet av trombonisten Dave Bartholomew.

I 1949 fikk han sin første store hit i The Fat Man godt forankret i rhythm & blues-stilen. Og da rock & roll fikk sitt gjennombrudd i 1955, fikk han enda større suksess med Ain't That A Shame.

Nesten alle de andre store Rock & roll-artistene som Elvis, Chuck Berry og Little Richard benyttet seg siden av Fats Dominos sanger.

Domino har gjennom hele sin lange karriere holdt seg til sin stil nærmere rhythm & blues fremfor rock & roll. Utover 60-tallet førte dette til at han som artist mistet mye av sin popularitet. En av hans siste store slagere var Be My Guest fra 1960, men Domino fortsatte videre med konserter og opptredener, og et stort trofast publikum holdt følge. Blant hans andre singlehits etter Be My Guest, kan nevnes Walking To New Orleans i 1960 og Red Sails In The Sunset fra 1963.

Fats Dominos anseelse for rocken har bare økt med årene, og selv Beatles nevnte Domino som en av de store foregangsfigurene på 50-tallet. Det har de utvilsomt rett i, og Domino selv svarte med å spille inn Beatles' egen Lady Madonna. Selv om Domino lå nærmere den klassiske rhythm & blues stilen enn egentlig rock & roll, har han påvirket mange av de største navnene i den tidligste rockebølgen.

I de siste årene, har Domino vært mindre aktiv - men holder stadig opptredener, spesielt i sin hjemby New Orleans.

Fats Domino kom igjen i medienes søkelys da han ble meldt savnet under orkan-katastrofen i august 2005. Domino ble funnet i god behold etter tre-fire dager, til stor lettelse og glede for mange av dagens musikere og artister.

onsdag, 11 april 2012 00:00

Don Gibson - I Can't Stop Loving You

I dag mest kjent som låtskriver, først og fremst til Ray Charles klassikeren I Can' Stop Loving You: Men Gibson var den som spilte inn sangen først, og han fikk også stor suksess med sin versjon i flere land - bla i Norge.

Gibson hadde sceneerfaring allerede fra 40-tallet da han ble med i westerngruppa Tennessee Barn Dance. Rundt 1950 ble navnet forandret til Don Gibson & His King Cotton Kinfolks(!) og stilen forandret fra tradisjonell western til en mer honky-tonk preget stil. Samtidig opptrådde Gibson alene på radiostasjoner, og det var gjennom et slikt show han ble tilbudt platekontrakt.

Don Gibson var en singer/songwriter i grenselandet mellom pop og country, og frem til midten av 60-tallet hadde han enorm suksess i USA. Låtene hans ble spilt inn av artister som Elvis, Patsy Cline, Emmylou Harris og ikke minst, Ray Charles.

Utover I Can't Stop Loving You, lanserte han countryklassikere som Blue Blue Day og Sea Of Heartbreak. Hans egen solokarriere var på høyden fra debuten Sweet Dreams i 1956 til hans siste store slager som nettopp ble Sea Of Heartbreak i 1961. Men helt frem til slutten av 70-tallet, hadde Gibson låter inne på de amerikanske country-listene.

«My songs are simple, and just about all of them are about love. I write about people, not things. I never had a lot of education, and I don't feel easy with words. Most of the words to my songs are real simple. I just make them up to put to some tune on the guitar I've come up with.

It's the sound of the guitar that I've always been interested in.»

Don Gibson vil for alltid bli stående som en av de viktigste og mest markante låtskriverne i amerikansk country. I november 2003 sovnet han stille inn i sitt hjem - selvfølgelig i Nashville...!

I 1960 hadde Elvis akkurat returnert etter to år i det amerikanske militæret, og selv om rock & roll bølgen hadde lagt seg, oppnådde han to av årets største hits i Stuck On You og ikke minst It's Now Or Never.

Stuck On You  var Elvis' første singel-innspilling etter militærtjenesten og var en naturlig utvikling fra hans 50-talls singler. It's Now Or Never viste derimot Elvis fra en ny side - og ikke minst en tilnærming til en mer musikal-preget "entertainer" stil. Låta var omarbeidet fra en napoliansk ballade fra 1905 (O, sole mio) og toppet listene såvel som i USA som Storbritannia og i Norge.

Begge disse låtene var betegnende nok typiske for Elvis for den første halvdelen av 60-tallet. Gjerne fikk han to store hits i året - én som dro veksler på hans R&R røtter - og gjerne en ballade som kunne være hentet fra den amerikanske music hall (musikal/scene) tradisjonen.

En tredje single, A Mess of Blues, nådde også listene i 1960.

Frem til omlag 1965 var Elvis stadig en av de største og mestselgende plateartistene på verdensbasis.

onsdag, 11 april 2012 00:00

Bob Luman - Let's Think About Living

Fra Texas var Bob Luman en ekte rockabilly-artist som ble countrysanger, men som med sine sidesprang tilbake til rockabilly-sjangeren fikk sin største suksess: Let's Think About Living i 1960.

Et av hans store idoler, var Elvis - og det var Presley selv som oppfordret Luman til å gjøre andre ting enn reine country-låter. Hiten Let's Think About Living ble gitt Luman av Everly Brothers. Boudleaux Bryant, som skrev låta, var en trofast servitør av sanger til Everly-brødrene.

Bob Luman fikk et par hitsingler til i samme skjæringspunkt mellom rockabilly og country, før han ble kalt inn til militæret. Etter dette ble han medlem av The Grand Old Opry før han som solo-artist i et tiår fremover hadde en strøm av hits på de amerikanske country-listene.

Ingen låtskriver - og et glemt navn i dag utenfor USA: Bob Luman står allikevel som en av de mange markante sangerne i amerikansk country/rockabilly-tradisjon. I 1977 døde han av et hjerteattakk - samme år som han hadde sin siste listeplassering.

onsdag, 11 april 2012 00:00

Roy Orbison - Only the Lonely

Roy Kelton Orbison ble kalt mannen med varme og sørgmodige stemmen. Oppvokst opp i Texas, spilte han i flere lokale danseband før han etter R&R-revolusjonen skiftet stil og fikk en liten hit med gruppa The Teen Kings og låta Ooby Dooby i 1956.

Etter å ha splittet The Teen Kings, kom Orbison på egen hånd til Nashville i 1958 og begynte der å jobbe som låtskriver for andre artister. Han forsøkte seg også som artist - og gjennombruddet kom i 1960 (uten brillene...) med hans første av mange klassikere: Only the Lonely.

Orbison klarte ikke helt å følge opp denne fine suksessen helt umiddelbart, men så kom Dream Baby i 1962.

Only The Lonely var forøvrig en sang sendt til både Elvis og Everly Brothers. Begge avslo fra å spille inn sangen.

Orbison lagde musikk i en heldig blanding mellom Rhythm & Blues og country - som mange andre amerikanske artister i tiårskiftet 1950/60. I motsetning til de fleste andre, greide derimot Orbison å gjøre dette til sin egen stil - ikke minst grunnet hans varme stemme som ble et forbilde for mange balladesangere i årene som kom.

I 1959 hadde Cliff Richard fått sin - til da - største suksess med Living Doll fra filmen Serious Change. Denne markerte også et stilskifte til en snillere stil enn hans par, tre første utgivelser.

Hans påfølgende singler i 1960 var typiske eksempler på dette.

Please Don't Tease var vel forankret i "snill" 50-tallsrock og denne ble Cliffs største slager dette året, etter at Living Doll hadde overlevd inn i det nye tiåret noen uker.

Imidlertid krydde det over av låter fra Cliff gjennom hele 1960. Disse ble ikke like store som Please Don't Tease, men spesielt Travellin' Light klatret høyt i noen uker ved inngangen til året.

Foruten de ovenfornevnte, kom også følgende fire låter inn på VGs singleliste igjennom året:

  • A Voice In The Wilderness
  • Fall In Love With You
  • Nine Times Out Of Ten
  • I Love You

Cliff Richard gikk ut av 1960 som britenes store stolthet og en av Vest-Europas absolutt største artister.

onsdag, 11 april 2012 00:00

Rocco Granata - Marina

Italienske artister har kommet og gått på listene. Felles for de alle, er at de konsekvent har holdt seg til sitt eget språk og egenart.

Rocco Granata husker kanskje få i dag, men Marina var derimot en crossover-slager flere artister hadde suksess med. Granatas versjon var selvfølgelig på italiensk, men du kunne høre Marina på både fransk og tysk.

Granata var egentlig en akkordion-spiller da han ble oppdaget i Belgia i 1959, der han hadde bodd siden han var 10 år gammel. Han hadde selv skrevet både tekst og musikk til Marina, og han opplevde så suksess med sangen i hele Europa.

Selv om denne slageren var hans eneste virkelig store hits, beholdt han et trofast publikum i Tyskland, Belgia og hjemlandet. Han var aktiv lant opp opp på 2000-tallet med utallige opptredener i Mellom-Europa. Han startet også  sitt eget plateselskap og har vært en aktiv produsent og talentspeider.

I 1989 nådde han faktisk høyt på de tyske listene med en nyinnspilling/remix av ..., ja nettopp Marina. Sangen ble igjen en stor suksess over hele kontinentet - blant annet lå den hele  12 uker på topp i hjemlandet, Italia.

2013 var året for filmen Marina som skildret Roccos heller fattige oppvekst og hans første år i Belgia. Filmen ble godt mottatt, men inneholdt også scener som kun var fiksjon.

onsdag, 11 april 2012 00:00

Det glade 50-tallet

Svart og hvitt ble hissig grått, Bill Haley, Elvis, Little Richard, Jerry Lee Lewis, Buddy Holly... Tenåringenes opprørsmusikk mot etablerte og ufarlige stjerner som Connie Francis og Pat Boone.

I Norge kom VG-lista i 1958, fem år seinere enn den første offisielle britiske salgslista. Og ingenting skulle bli som før.

50-tallets viktigste musikk var rock & roll: En syntese av svart og hvit musikk og en videre utvikling fra den populære amerikanske rhythm & blues. Imiidlertid hadde rock & roll flere hvite artister, og med adskillig større spenvidde i tekstene enn hva de svarte musikerne hadde hatt i sin blues.

Bluesens oppbygging med 12-takters oppbygging og enderim ble allikevel, i hvert fra starten av, beholdt. Dette gjorde at r&r egentlig hadde et nokså snevert utviklingspotensial. Rocken måtte dermed utvikle seg, og selve sjangeren døde omtrent ut ved inngangen til 1960-åra.

Bruken av instrumenter, to el-gitarer, slagverk og el-bass, ble derimot videreført som en klassisk band-besetning utover 60-tallet (les: Beatles). Bruken av blant annet saxofoner (som hang igjen fra r&b-stilen), forsvant derimot og ble helt oversett av de første artistene på 60-tallet som var påvirket av rock & roll-bølgen.

Sangene og artistene som er utvalgt her, skal prøve å gi et bilde av det som var populært før og like etter at VG begynte med sine lister i 1958. Årene 1957-59 er bevisst overrepresentert, men det er tatt med låter helt tilbake til 1951. Her finner man opprørsmusikken side om side med de "trygge" og etablerte sangerne og sangerinnene. Det var slik det var, og man legger merke til at på de norske listene, fikk faktisk aldri de amerikanske rebellene det store gjennombruddet. Da ser vi selvfølgelig bort fra de aller største navnene, som Elvis og til en viss grad Little Richard.

De største suksessene i 1958 og 1959 var artister som Kingston Trio, Billy Vaughn, Connie Francis og av en eller annen grunn en rekke amerikanske sviskesangere.

onsdag, 11 april 2012 00:00

En del av historien

GV-musikk har som mål å presentere (nesten) samtlige topplåter i Norge fra 1960 helt frem til til i dag. Siden er oppkalt etter en av tidenes største klassikere: Beach Boys' Good Vibrations. Det er jo det musikk handler om, er det ikke?

Grunntanken er å gi et bilde av hva som har vært de mest populære låtene de siste 50 årene - først og fremst i Norge. Med andre ord, presentere en del av historien.

Artister og låter presenteres via tekst og videoer. Spillelister er for øyeblikket tilgjengelig via TIdal. Følg gjerne sidene via Facebook (facebook.com/gvmusikk/), hvor du vil få fortløpende oppdateringer av både nye artikler, hits og oppdateringer gjennom tidene.

Per 2017 har vi kommet frem til 1983 (og litt inn i 1984 ...) og sidene er for tiden under en grundig oppdatering.


Siden følger selvfølgelig VGs og Norges offisielle singel-liste, men ikke konsenkvent. Det er prioritert omtrent slik:

  1. Samtlige nummer 1-singler i Norge fra VGs singleliste.
  2. De mest populære låtene per år basert både på plasseringer og antall uker.
  3. Listetoppere og store singler i Storbritannia som i tillegg har oppnådd plasseringer i Norge. *
  4. Såkalte klassikere/evergreens
  5. Noen særdeles få album- og radioslagere som aldri ble utgitt som singler

** Det var ofte fra britene norske platespillere fanget opp nye navn og hits, og mange slike låter som aldri kom inn på norske lister ble allikevel godt kjent blant nordmenn flest.

 
 Et par bevisste unntak som er gjort for sidene, er en del eldre norske "schlagere" samt barneplater. Spesielt på midten av 70-tallet, kom det flere slike hitsingler som ofte var temaer til serier vist på NRK. En grunn til disse utelatelsene, er rett og slett mangel både på opptak, lyd og video. Eksempler av noe som er utelatt, er kjenningssnuttene til Colargol og Ante - samt Røde Kors' utgivelse med Wenche Myhre, Dronning Sonja og Titten Tei i 1976. 

Noen vil også påpeke at det savnes flere hits fra artister og grupper som dominerte listene i sin tid, ikke minst når det gjelder Beatles. Her er det rett og slett tatt hensyn til variasjon fremfor dominans. I et år som 1964 hadde for eksempel Beatles hele sju av de ti mest populære singlene i Norge, og for å unngå nesten "tomme" spillelister og artikler - er omtalene derfor begrenset til to (2) låter og singler per navn under ett og samme år: Andre store hits blir selvfølgelig nevnt og oppgitt, men kun de to "største" er inkludert i omtaler og tatt med i spillelistene.

En slik prioritering kan forsvares ved at en lang rekke kjente navn og hits, ville blitt borte i presentasjonene.


Litt annen info:

* Spillelister

Alle årsoversikter vil oppdateres til å inneholde spillesliter til Tidal. For videoer er det forsøkt å vise liveopptak, promo- og musikkvideoer fremfor studioinnspillinger.

* Artiklene

Artiklene er ikke ment som noen omfattende biografier, men det forsøkes å fortelle kort om artist og låter. Siden siden(...) er basert på årstall, vil du heller ikke finne en komplett historie om Rolling Stones under 1964. Denne blir da spredt utover de årstallene Stones hadde toppslagere i Norge.

* Listeplasseringer

All info her er hentet fra de offiisielle listene fra de tre store platelandene, USA, Storbritannia og Tyskland - pluss selvfølgelig Norge, Dette vil si Billboards Hot 100 (som har hatt flere betegnelser gjennom årene), Britenes UK Top 75/100*, Tysklands Top Single (fra 1977 nokså strengt bevoktet av Brainpool/Media Control)  - og vår egen VG-liste som har variert fra 10 til 20 låter.

* Britenes liste var til nylig kjent som UK Top 75. I tillegg er listeplasseringene før 1969 noe omdiskuterte, da det er stridigheter om hvilke av to publiseringslister som bør regnes som "offisiell" i perioden 1960-69. Det er på disse sidene valgt å følge Record Retailers lister, fordi denne var den mest omfattende - selv om denne vel var den minst kjente.

(Vest-) Tyskland skiller seg litt ut her, da landet frem til Beatles var meget restriktive til utenlandske slagere og artister. Selv etter beatbølgen, hadde man størst sjanse til å slå gjennom i Tyskland ved å synge på tysk - og helst opptre i landets mange TV-show og kanaler. Allikevel ble Tyskland utover 70-tallet et viktig marked for mange artister - og vokste da frem som verdens tredje største platemarked etter USA og Storbritannia. Tyskland fikk på 80- og 90-tallet økende innflytelse på norske musikkvaner, og derfor er landet tatt med her.

I dag teller alle disse fire listene med både fysisk salg og nedlasting, og for Billboards del også radiospilling.

Japan har forøvrig de siste årene gått foran både Tyskland og Storbritannia i verdi og solgte enheter på verdensmarkedet, men landet har så liten innflytelse på hva som blir populært her i landet at listeplasseringer herfra er utelatt.

Sverige er referert fra 1976, da naboene i øst først samlet seg til en samlet salgsliste sent i 1975. Danmark vil det også refereres til etter hvert, men der finner man faktisk først en offisiell liste så sent som fra slutten av 90-tallet.

* Rangeringer

Topplistene per år er utregnet av undertegnede, da det er en god del feil på nettsteder (stort sett utenlandske) som forsøker å oppsummere låtlistene gjennom årene. Tallene holder jeg hemmelig, men de er basert på plasseringer og antall uker fra VGs egne nettsider, samt Den store norske hitboka.


 

* Utmerkelser og vurderinger:

rmf logo Artisten er innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame (RockHall).

cmf logoArtisten er innlemmet i Country Music Hall of Fame.

rs06Plassering på Rolling Stones siste oppdatering av 500 Greatest Songs of All Time. Per dato er denne fra 2011.

05Skribentens og undertegnes vurdering av hver enkelt låt, på skala fra 1 til 10.


* Hovedkilder

  • Guinness' single og album-bøker
  • WOW! Populærmusikkens historie (Blokhus/Molde)
  • Den store norske hitboka (red. Gilde)
  • Kunnskapsforlagets rock-leksikon (red. Forsgren)

Tilleggsinfo er tatt fra artisters hjemmesider, flere retrosider og ikke minst single- og albumcover. Bildekilder er oppgitt under hver låt/artikkel. En god del av covere er egenfotografert.


*profil2 Eivind

Undertegnede har alltid ønsket å også skrive om det han hører på, og har helt siden barneskolen hatt en fascinasjon for lister og musikk. Som bakgrunn finnes et grunnfag i musikk, studier innen norsk og mediedesign - samt flere år som lærer i grunn- og kulturskole.


Side 56 av 56