onsdag, 19 juli 2017 21:24

Cliff Richard - Living Doll

17-år gamle Harry Roger Webb var rockerebellen selv mødrene kunne like, da han i 1958 ble lansert som britenes svar på Elvis. Men selv om rock & Roll i starten var svært fremtredende i stilen til han og hans faste backing-gruppe The Drifters" - hadde Cliff Richard egentlig mer til felles med den særegne britiske skiffle-stilen.

Skiffle var en rask og rytmisk blanding av amerikansk blues og hillbilly-country - men med inspirasjon fra tradisjonell britisk folkemusikk. Et skiffle-band brukte akustiske gitarer, banjo og mandolin, kontrabass og slagverk. Å bruke vaskebrett og "vaskebaljebass", stammer fra denne skiffle-tradisjonen...!

Cliff Richard og The Drifters' rock & roll var således adskillig snillere enn de samtidige amerikanske rebellene. Han var en europeisk artist og slo aldri igjennom i USA, selv om han hadde sine hits også der. Etter gjennombruddet i 1958 måtte forøvrig hans backing-gruppe bytte navn til The Shadows, for å unngå misforståelser med de allerede etablerte amerikanske The Drifters.

Richard vokste opp i India og kom til Carshalton i Sutton åtte år gammel. Som Harry Webb vokste han opp i helt alminnelige kår og ble tidlig interessert i skiffle-musikken. På 16års-dagen fikk han en gitar av faren, og startet året etter The Drifters som et band. Ingen av de første muskerne dengang, ble siden faste medlemmene av senere The Shadows - men snøballen var i gang.

Hans første hitlåt og single i Storbritannia var Move It i 1958. Den var visstnok kun tenkt som en B-side, da produsent Norrie Paramour lot Richard forsøke seg bak mikrofonen for en testinnspilling. Imidlertid tok det hele fullstendig av, og låten seilte like opp til nummer to på listene. Han ble helt fra starten av populær i Norge, og fem av hans syv første utgivelser klatret inn på VGs nystartede topp 20.

I 1959 fikk Cliff Richard sin til da største suksess med Living Doll fra filmen Serious Change. Han hadde til da nærmest blitt markedsført som et britenes svar på Elvis, men låten markerte et skifte mot den mer melodiøse poplåten som Richard med Shadows skulle rendyrke i årene som kom.

I Norge lå den på listene et halvt år, og var kanskje 1959s største slager.

Låtskriveren bak Living Doll var Lionel Bart, som senere ble vel så kjent som leverandør innen film og teater. Han stod for eksempel bak musikken til Oliver, og leverte også tittellåten til James Bond-filmen From Russia with Love.

Cliff Richard gikk inn i 60-årene som et lovende og populært ungt navn, og med hele to låter høyt på listene: Living Doll samtTravellin' Light.

Det var bare starten på en rekke år som en av tidenes største leverandører av hits og slagere.

Living Doll kom siden tilbake på listene - i 1986. Da i en urkomisk veldedighetsversjon sammen med The Young Ones. Den gikk igjen til topps hos britene, men hadde mer moderat suksess her på berget.

Publisert i 1950-tallet
onsdag, 08 januar 2014 10:46

Cliff Richard - We Don't Talk Anymore

Cliff Richard hadde i 1976 fått noe av renessanse med singlen Devil Woman, men det var først i 1979 at han for alvor gjenetablerte seg på poptronen - i alle fall hjemme i Storbritannia.

Fra nå av og i over et tiår fremover skulle han bli en jevn leverandør av hitsingler. We Don't Talk Anymore ble hans tiende - og siste - nummer 1 i Norge, mens flere skulle komme hjemme på de britiske øyene.

Cliff hadde egentlig aldri vært borte fra søkelyset siden hans to opptredener i Eurovision i 1968 og 1973, men salgsmessig kom låtene aldri inn på våre lister - og selv i Storbritannia figurerte de fleste langt under de høyeste plasseringene. Med We Don't Talk Anymore slo han sterkt tilbake; en i 1979 moderne poplåt som ble hans mest solgte gjennom hele karrieren - og etter Devil Woman hans mest suksessrike i USA.

Singlen var produsert av Shadows-kompis Bruce Welch og skrevet av Alan Tarney: En Tarney som skulle Richard skulle samarbeide med i flere år fremover, og seks år senere ville bli kjent som produsenten bak a-has gjennombrudd.

I årene som kom etablerte Richard seg nå som en stødig leverandør av ufarlige voksenpop-låter, noe som ikke sørget for den store oppmerksomheten her hjemme. Kun Never Say Die i 1983 snek seg inn på VGs singleliste, og selv hans ujålete og ikke helt humørløse reinnspilling av Living Doll i 1986, maktet å få den store oppmerksomheten.

Denne ble derimot en braksuksess hos britene og nok en nummer 1: I likhet med Richards innspilling av Misteltoe and Wine to år senere.

Misteltoe and Wine ble 1998s store julehit, ikke bare i Storbritannia, og med denne utgivelsen fikk Cliff sin aller siste hitsingle også i Norge.

 



 

Publisert i 1979
onsdag, 10 april 2013 11:09

Cliff Richard - Power to All Our Friends

I 1973 var Cliff Richard blitt noe av en TV-personlighet, fremfor en artist som leverte hitsingler på løpende bånd.

Det var ikke slik at han ikke spilte inn nye låter, men disse nådde langt fra den populariteten Richard hadde hatt bare noen få år tidligere.

Noen unntak fantes selvfølgelig: Både Goodbye Sam, Hello Samantha i 1970 og Sing a Song of Freedom i 1972, gjorde det helt OK på de hjemlige listene. Utenfor de britiske øyene derimot, var det blitt adskillig lengre - om ikke tomt - for Cliff Richard-hits siden suksessen med Congratulations i 1968.

Det måtte en ny Eurovision-deltakelse for å få vind i seilene. Power to All Our Friends ble "bare" nummer tre i finalen i Luxembourg, men den ble en hans største singler på år og dag i mange andre land. I Norge ble den liggende to måneder helt på topp, og hele 17 totalt.

Komponist Guy Fletchervar forøvrig onkel til Dire Straits' Guy Fletcher - to karer som ikke må forveksles. "Onkel" Guy, skulle forøvrig ti år senere hjelpe til med duoen Creations gjennombrudd her i Norge.

Suksessen med låta, førte til at Cliff Richard gjorde det følgende bra med utgivelsen av albumet og forestillingen Take Me High, som blant annet inneholdt den undervurderte ballade Help It Along. Men han valgte ennå et par år om å konsentrere seg om sitt eget TV-show, som gikk kontinuerlig på britisk TV fra 1970 til 1976.

Og det var først i 1976, at en ny storslager kom: Devil Woman ble overraskende også til da hans gjennombrudd - og aller første topp 10-single i USA, og viste at Richard stadig hadde noe å si innenfor popmusikken.

Lite visste vel både han og platekjøperne da, at innen tiåret var over - skulle Richard ha fått nok en toppsingle:

I 1979 kom We Don't Talk Anymore - en single som skulle bli Richards bestselgende låt gjennom hele karrieren.


storbritannia

CLIFF RICHARD (f. 1940)

POWER TO ALL OUR FRIENDS
1973 EMI
(Guy Fletcher/Doug Flett)
Produsert av David McKay
 cliff richard power to all our friends

uk tyskland norge
4 4 1


Publisert i 1973
onsdag, 17 oktober 2012 00:00

Cliff Richard - Congratulations

1968 ble på mange måter en milepæl for Cliff Richard. Han fikk sin største hit på tre lange år, The Shadows ble oppløst - og han startet forsiktig på en karriere som TV-vert.

Cliff Richard hadde vært helt borte fra de norske listene siden The Minute You're Gone våren 1965. Unntaket var en liten gjestetur i februar 1967 med låta In the country. The Minute You're Gone hadde denne gang toppet de britiske listene, men der hadde Richard slett ikke mistet taket på platekjøperne - selv om han ikke lengre gjestet de høyeste plasseringene på listene med hver eneste single. I perioden 1965 til 1967, holdt det godt med omlag hver andre! Han største var nettopp nevnte In the Country.

Cliff valgte disse årene å dels konsentere seg om sin nyvunne religiøse tro, og opptrådde ofte på kristne oppsetninger og konserter. Han valgte derimot, trolig med en god dose overtalelse fra både venner og plateselskap, å forsøke å kombinere en platekarriere uten for mye religøst innhold - og disse årene var viktige i karrieren, nettopp fordi han klarte å skille sin overbevisning fra karrieren som popartist.

BBC hadde nylig vunnet Eurovision Song Contest i 1967, og nå skulle de trå til med dobbeltseier på hjemmebane. Cliff ble forespurt som landets absolutte største artist om å representere britene på hjemmebane. I disse årene var det ikke lov for band å opptre i konkurransen, slik at de mange britiske gruppene - og The Shadows - var uaktuelle.

Cliff fikk Congratulations som virket som skapt for formatet. Den var skrevet av Bill Martin og Phil Coulter, paret som nettopp hadde skrevet Puppet On a String for Sandie Shaw året i forveien. I finalen i London ble Cliff og låt slått på målstreken med ett eneste poeng av spanske Massiel, men Congratulations viste seg å ha en levetid langt utover konkurransen.

Den ble liffs mest solgte låt til da i karrieren - og har blitt en evergreen, en slik låt som alle kjenner. I Norge kom den raskt i en norsk utgave, Vi gratulerer, med Kirsti Sparboe, Arne Bendiksen og Odd Sannes.

I desember 1968 avsluttet Cliff Richard samarbeidet med The Shadows, et band han hadde hatt på sin side i ett tiår. Årsaken var enkelt at Shadows valgte å gi seg.

Fra 1969 gikk det litt tråere for Cliff salgsmessig. Han fortsatte karrieren omtrent på samme vis som de forrige årene, men singler og album solgte ikke så bra som tidligere. Det kom imidlertid med jevne mellomrom singlehits, og Richard ble på ingen måter glemt. Fra 1970 fikk han sitt eget show på BBC, og samme år hadde en stor single med Goodbye Sam, Hello Samantha.

I Norge var det derimot tomt for flere Cliff Richard-singler disse årene, og det måtte en ny Eurovision-deltakelse for å få ham tilbake på våre lister. Dette var i 1973 - og låta het da Power to All Our Friends.


storbritannia

CLIFF RICHARD (f.1940)

CONGRATULATIONS
1968 Columbia
(Bill Martin/Phil Coulter)
Produsert av Norrie Paramor
 cliff richard congratulations

usa uk tyskland norge
99 1 3 1


Publisert i 1968

1965 skulle bli slutten av gullalderen for Cliff Richard som idol og artist. Selv om han også i årene som kom skulle levere singler på løpene bånd - nådde disse ikke opp kommersielt til gullårene 1959-65.

Og det var til dels Cliffs eget valg.

Cliff Richard gikk inn i 1965 med en typisk Richard-slager i I Could Easily Fall (In Love With You). Den ble den siste virkelige store singlen i Norge med The Shadows som backingband, og låta var også skrevet av bandet. Den var hentet fra musikalen og albumet Aladdin and His Wonderful Lamp som The Shadows sammen med Norrie Paramor hadde skrevet musikk til.

Selv om musikalen gikk over flere måneder, var Cliff Richard selv sammen med The Shadows, kun direkte involvert i oppsetningen noen få måneder vinteren 1965.

The Minute You're Gone var en countrylåt som ble "Cliffisert" uten Shadows' hjelp. Den hadde vært innspilt av Sonny James, som hadde brakt sin innspilling høyt på de amerikanske countrylisten i 1963. Cliffs innspilling var også innspilt i Nashville et år senere, men det skulle gå nesten et år før låta fant veien ut i platehyllene. Der ble den Cliffs siste nummer 1 på tre år, og markerte også slutten på en rekke med hele 26 påfølgende topp 10-singler i Storbritannia.

I Norge var dette Richards 27. topp 10-single - men nå skulle det gå et par år, før han igjen skulle komme inn på de norske listene.

I 1966 skapte det storm blant fansen, da mange oppfattet Cliff slik at han ga opp popkarrieren. I årene 1964 og 1965 hadde tro og religion tatt opp større og større bevissthet i karrieren, men det var først i '66 at han valgte å tone ned popkarrieren noe - og valgte å spille inn mer religiøse sanger, samt opptre i kristne tilstelninger og TV-program.

For Cliff føltes det umulig å videreføre "idolet" Cliff fra første halvdel av 60-tallet, men samtidig valgte han å fortsette med rene popinnspillinger på siden av det kristne engasjementet.

Det lyktes han med, og selv om han nå forsvant fra de norske listene, ble det absolutt ikke stillstand på de britiske listene, der Cliff serverte hitsingler videre på løpende bånd. Den største populariteten var nok allikevel over, og han nådde ikke helt til topps med noen singler.

Før i 1968.

Da ble han håndplukket av BBC til å representere landet på hjemmebande i London i Eurovision. Og det skulle han gjøre med noe som kom til å bli en av hans største evergreen.


storbritannia

CLIFF RICHARD (f.1940)

I COULD EASILY FALL (IN LOVE WITH YOU)
Cliff Richard & The Shadows
* Es war keine so wunderbar wie du
1964 Columbia
(Hank Marvin/Bruce Welch/Brian Bennett/John Rostill)
Produsert av Norrie Paramor
 cliff richard easily fall

uk tyskland norge
9 5* 1


THE MINUTE YOU'RE GONE
1964 Columbia
(Jimmy Gately)
Produsert av Norrie Paramor
 cliff richard minute

uk norge
1 6


Publisert i 1965

Cliff Richard forstsatte strømmen av hitsingler også i 1964, men han klarte ikke dette året å klatre helt til topp på singlelistene - verken i Norge eller i hjemlandet.

Don't Talk To Him var 1963s siste nummer 1 i Norge og egentlig også 1964s første, da Beatles og She Loves You først overtok førsteplassen den 8. januar. Fem flere slagere kom deretter utover året. I kronologisk rekkefølge var disse:

I'm The Only One (nr. 4) - Constantly (4) - On The Beach (4) - The Twelth of Never (9) og I Could Easily Fall helt på tampen av året, og som vil bli inkludert under "1965" her på sidene. On The Beach var inkludert i det som regnes som den tredje og siste store av Cliffs triologi med populære filmer: Wonderful Life (i USA: Swingers' Paradise), som nok ble en noe mindre suksess enn de to foregåene The Young Ones og Summer Holiday.

I USA fikk Richard kanskje hjelp av den britiske bølgen til å få sin aller største hits der med It's All in the Game som klatret til nummer 25. Først i 1976 med Devil Woman, skulle han klare å overgå dette.

Foruten soundtracket til Wonderful Life, krydde det over av album av Richard på markedet. Cliff International var den LP-en som solgte best i Norge, og var egentlig en samling av en del kjente singler og tidligere albumspor.

Året var ellers preget av at Richard valgte å stå frem som personlig kristen, noe som skulle prege både karrieren og personen Cliff i årene som kom.

Don't Talk To Him var en låt skrevet av Richard selv sammen med Shadows-gitarist Bruce Welch. Den skulle faktisk bli Richards siste toppsingle i Norge på noen år, selv om han stadig hadde stor suksess også inn i 1965.


storbritannia

CLIFF RICHARD & THE SHADOWS

DON'T TALK TO HIM
1963 Columbia
(Cliff Richard/Bruce Welsh)
Produsert av Norrie Paramour
 cliff richard cover

uk tyskland norge
2 2 1


Publisert i 1964

 Årets Cliff Richard Musical - som faktisk ble en aldri så liten egen sjanger i Storbritannia - het Summer Holiday - og 1963 ble Richards aller største år på listene. I hvert fall i Norge.

Britene nøyde seg med én listetopper og fem singlehits (men alle nådde topp fem), mens her hjemme tok det helt av med hele tre låter på toppen av VG-lista i løpet av året - og ytterligere tre singler som snurret og gikk rundt på platespillerne. Noe skyldes nok at Summer Holiday ble svært så populær på lerretet.

To av de tre som gikk til topps her hjemme, var Summer Holiday og Lucky Lips. Begge var spilt inn med The Shadows, og det med det fikk Richard sin sjette og sjuende nr 1-single - mens skyggegutta fikk sin aller tredje og fjerde. i Storbritannia byttet faktisk Summer Holiday og Shadows' egen Foot Trapper på å inneha førsteplassen noen uker i mars/april.

Det var også Shadows' Brian Bennett - i tospann med Bruce Welsh som hadde skrevet låta, som vel kan sies å ha blitt noe av standard-låt i ettertid. Hos britene er den ekte evergreen.

Summer Holiday ble minst en like stor suksess som forgjengeren The Young Ones på kinoene, og hadde et enda sterkere musikalpreg enn denne. På midten av 90-tallet, ble låtene og historien vekket til live gjennom en sceneoppsetning, som siden har blitt satt i både store og små skalaer.

Lucky Lips var en coverinnspilling av en sang med Ruth Brown tilbake i 1957 og ikke inkludert på soundtracket til Summer Holiday. Utrolig nok begynte nå amerikanerne å få øyenene opp for Richards, selv om noe ordentlig gjennonmbrudd var langt unna. Låtskrivparet Leiber/Stoller hadde blant annet stått bak Elvis' to store klassikere i Hound Dog og Jailhouse Rock.

Med denne låta fikk Richard også sin første nummer 1 i Tyskland - på tysk. Tyskerne, som stadig var fryktelig skeptiske til engelskspråklige låter, ble nå overbegeistret over å få servert "det siste nye" på sitt eget språk. Richard hadde allerede spilt inn tidligere hits på tysk, men det var med Rote Lippen soll man küssen at han ble en stjerne også der. Richards skulle gjennom hele tiåret fortsette med å spille inn tyske versjoner av flere singleutgivelser.

Richards tredje nummer en dette året, Don't Talk To Him, kom så seint på året - at jeg har valgt å flytte denne over til 1964. Hans andre singler på listene i 1963 var kronologisk:

  • The Next Time (nr.2)
  • Bachelor Boy (8)
  • It's All In The Game (2)

 

Cliff Richard var nå så populær at det skulle mer enn nye beats og strømninger innen popmusikken for å velte britienes yndling av kronen - men 1964 skulle allikevel bli noe mer turbulent for Richard som artist.


storbritannia

CLIFF RICHARD & THE SHADOWS

SUMMER HOLIDAY

1963 Columbia
(Bruce Welsh/Brian Bennett)
Produsert av Norrie Paramor

cliff summer


uk norge
1 1


LUCKY LIPS
(* Rote Lippen soll man küssen)

1962 Columbia
(Jerry Leiber/Mike Stoller)
Produsert av Norrie Paramor

cliff lucky lips


usa uk tyskland norge
65 4 1* 1


Publisert i 1963

Cliff Richard fortsatte inn i 1962 med nye store slagere og ble også dette året en av årets store filmvinnere.

The Young Ones danket hjemme hos britene ut samtlige Elivs-filmer i popularitet, og singlen satte salgsrekorder der den skjøt inn på førsteplass like på nyåret. I Norge nådde ikke Cliff toppen dette året, men det skyldes mer andre hits enn noen dalende popularitet.

I 1963 skulle Cliff vende tilbake til toppen også her hjemme.

Mange spådde i at The Young Ones skulle bli det store gjennombruddet også i USA, men av en eller annen forunderlig grunn, ble filmen markedsført som It's Great To Be Young på andre siden av Atlanteren. Effekten med en "tittel-låt" ble dermed borte, selv om filmen i seg selv ikke gjorde det så ille.

Typisk nok var Cliffs andre store single dette året, sen klineballade i suppeklassen: I'm Looking Out The Window var egentlig innspilt med Peggy Lee i 1959. Cliffs to andre slagere dette året, var It'll Be Me og The Next Time.

I ettertid, er The Young Ones en av Cliffs store klassikere, som i 1980 også ga opphav til en TV-serie på BBC.

I 1986 da Living Doll ble innspilt på nytt i en noe "humorisert" versjon, var den gærne gjengen som backet opp Cliff, nettopp kalt opp etter denne låta (Cliff Richard & The Young Ones).

Publisert i 1962

For Cliff Richard var 1961 året med to store singler i A Girl Like You og ikke minst When the Girl in Your Arms is the Girl in Your Heart.

 Med sistnevnte, var Cliff Richard nærmere Elvis enn noen gang. A Girl Like You var derimot en raskere popsang i stil med tidligere hits som f.eks. Please Don't Tease.

Richard var nå på høyden av sin popularitet, og selv om det store gjennombruddet i USA aldri kom - begynte selv amerikanerne å interessere seg for britenes blekkopi av deres store sønn, Elvis Presley.

Publisert i 1961

I 1959 hadde Cliff Richard fått sin - til da - største suksess med Living Doll fra filmen Serious Change. Denne markerte også et stilskifte til en snillere stil enn hans par, tre første utgivelser.

Hans påfølgende singler i 1960 var typiske eksempler på dette.

Please Don't Tease var vel forankret i "snill" 50-tallsrock og denne ble Cliffs største slager dette året, etter at Living Doll hadde overlevd inn i det nye tiåret noen uker.

Imidlertid krydde det over av låter fra Cliff gjennom hele 1960. Disse ble ikke like store som Please Don't Tease, men spesielt Travellin' Light klatret høyt i noen uker ved inngangen til året.

Foruten de ovenfornevnte, kom også følgende fire låter inn på VGs singleliste igjennom året:

  • A Voice In The Wilderness
  • Fall In Love With You
  • Nine Times Out Of Ten
  • I Love You

Cliff Richard gikk ut av 1960 som britenes store stolthet og en av Vest-Europas absolutt største artister.

Publisert i 1960