Fra 1956 til 1959 selve inkarnasjonen på rock & roll. Selv om Bill Haley var den som introduserte rock & roll for det hvite publikummet, var det Elvis Aron Presley som med sine sceneopptredener og "dristige" hoftebevegelser skapte hysteriske tilstander for rocken på 50-tallet.

I tillegg var Elvis i besittelse av et godt (og "tidsriktig") utseende og ikke minst en god stemme som kunne synge alt fra rockabilly-låter til myke ballader.

Egentlig gjorde vel Elvis ikke annet enn å blande den melodiøse hvite country-musikken med de svartes hythm & blues-rytmer - og kanskje legge til noen "dansetrinn" fra de svartes bevegelser på scenen. Allikevel, dette skapte sensasjon utover 50-tallet, og Elvis ble ungdommens - tenåringenes - fremste symbol mot foreldregenerasjonens moralisering.

Elvis gikk løpet som flere andre av 50-tallets hvite storhelter. Han startet i country-land, før han ble oppdaget av en lokal plateprodusent. Sam Phillips og hans Sun Studio ble deretter legender - i likhet med Elvis - og disse første studioinnspillingene ble raskt klassikere. Det var imidlertid da obersten - Colonel Tom Parker - kom inn i bildet og fikset en platekontrakt med RCA, at det ble liv i rockeleiren.

Heartbreak Hotel ble Elvis' store gjennombrudd våren 1956, og hans scene- og TV-opptredener vakte enorm oppsikt. Rockabilly-stilen fra hans Sun-innspillinger var nå blitt til spretten og nesten aggresiv rock & roll, og de to neste årene skapte Elvis omtrent rocken alene med en rekke hits.

Selv da Elvis reiste til militærtjeneste og Tyskland i 1958, strømmet det ut låter som var innspilt før innkallelsen: Noe som gjorde at Elvis også her i Norge nærmest invaderte de første salgslistene VG kom på banen med på tampen av 1958. Hans første single på våre lister, var King Creole i oktober 1958.

Hound Dog var sommeren 1956 Elvis' andre single på RCA. Den befestet ikke bare Elvis som en nyankommen stjerne, men har også blitt stående som selve symbolet på rock & roll som sjanger. Den har de elementene: Et 12-takters bluesskjema, og en ytterst rå vokal fra Elvis' side. Råheten høres også i gitarene, og summen gjorde at mange i dag ikke er klar over at dette egentlig var en cover-innspilling fra Big Mama Thortons nokså distanserte bluesinnspilling fra 1952.

Jailhouse Rock kom omlag ett år senere, og utgitt (i USA) somtrent samtidig som Elvis' tredje film på rappen i 1957. I motsetning til mange av de kommende filmene på 60-tallet, har derimot både låt og film Jailhouse Rock glidd over i historien som klassikere. Låten var denne gangen spesialskrevet for Elvis, av samme duo som stod bak Hound Dog og de flere andre låter  han kom med i første halvdel av karrieren.

Da Elvis vendte hjem fra Tyskland i 1960, var egentlig rock & roll som nybrytende sjanger død. Det visste både Elvis og obersten allerede da, og begge banet vei for nye suksesser med til dels overraskende valg av låter i årene som kom. Til minst like stor popularitet som de første årene av karrieren.

Publisert i 1950-tallet
fredag, 14 desember 2012 22:43

Elvis Presley - Suspicious Minds

Elvis Presley fortsatte comebacket inn i 1970 med flere store singlehits. En av hans mest minneverdige innspillinger i karrieren, var Suspicious Minds - en låt som av en eller annen grunn slett ikke fikk nordmenn til å løpe fot av hose til platebutikkene.

Låta var som In the Ghetto hentet fra Elvis in Memphis, og skjøt like til topps på amerikanske Billboard. Britene tok til den nummer to på listene - mens den i Norge ble "honorert" med en simpel tiendeplass i januar 1970 - og en eneste liten uke på VGs singleliste.

Låta var skrevet av Mark James, en fyr som satset på en egen karriere - uten stort hell. Som låtskriver kunne han derimot slå i bordet senere både med Suspicious Minds og også en senere Elvis-innspilling i Always On My Mind, en låt som siden ble en hit for flere artister. James bidro også til Elvis' svanesang i 1977, Moody Blue.

Hva gjorde Suspicious Minds til en av mest prissatte Elvis-innspililngene i ettertid? Først og fremst kanskje det nettopp Elvis var best til, hans innlevelse i låtene. Det ble hans siste nummer 1 i USA, men ikke i Storbritannia - der både The Wonder of You senere i 1970 og Way Down i 1977 inntok topplasseringen.

I Norge ble hans siste større originale singlehit Don't Cry Daddy, senere i 1970.

Etter 1970 ble Elvis først og fremst en entertainter, med et fortsatt stort og usedvanlig drag på fans og presse. Salgsmessig "glemte" vi nordmenn ham etter 1970, men i ettertid har Hawaii-begivenhet i 1973 omtrent blitt legendarisk. Aloha from Hawaii: Via Satellite ble Elvis' kanskje siste milepæl - både på skjerm og på album.

Han siste virkelig store single, var vel den ikke helt ukjente Burning Love fra 1972 - hans siste topp 10 i USA. Britene sørget imidlertid for at karrieren levde også videre, med både Always On My Mind (1972) og My Boy (1974) med gode salgstall.

Det ble imidlertid etter hvert lengre og lengre mellom de store opptredenene, album og utgivelser var bemerkelsverdige blandinger av live- og studioinnspillinger. Den friske og nesten forførende scenefiguren fra 1968, ble borte til fordel for en glitrende overvektig Las Vegas-dukke - som man ante knapt kunne ha det bra bak glamouren.

I 1977 var det imdilertid over, og aviser verden over spredte overskriftene: Kongen var død. Og musikken til Elvis - og et par mer eller mindre håpløse hyllester - førte både navn og musikk tilbake til listene.

Siden har Elvis Presley overlevd - med flere nyutgivelser og samlinger spredt godt gjennom tiårene. Oppturer og nedturer: En artist som forandret vår oppfatning av musikk og idoldyrkelse - skal og bør ikke glemmes.

Ingen kunne allikevel ane at Elvis 25 år etter sin død, igjen skulle kapre hitlistene - og gå helt til topps på listene i Norge. Da het låta A Little Less Conversation, året var 2002 - og anledningen var en utgivelse av Presleys tretti nummer 1-hits.

Totalt i Norge er Elvis Presley ennå tidenes "norske" singleartist. Han har hatt flest uker på singlelistene gjennom sin tid, og han troner øverst med antallet slagere: 36. Imidlertid går han bak både Beatles og Cliff Richard i antall førsteplasser. Ni låter fra Elvis nådde topplasseringen hos oss.


usa

ELVIS PRESLEY (1935-77)

rmf logocmf logo

SUSPICIOUS MINDS
1969 RCA
(Mark James)
Produsert av Chips Moman
 elvis suspicious mindselvis in memphis
Utgitt på albumet Elvis in Memphis
rs91

usa uk tyskland norge
1 2 7 10


Publisert i 1970
torsdag, 22 november 2012 00:00

Elvis Presley - In the Ghetto

Elvis Presley avsluttet tiåret slik han startet det: På topp! Og det var i tillegg med et par singlelåter og et album som av mange blir regnet blant hans beste.

Det hadde gått fire år siden Elvis sist hadde hatt en single inne på VG-listene: Crying In the Chapel hadde toppet sommeren 1965, men den var en langt eldre innspilling enn dette. Siden skrapet noen album og soundtracks innom den nedre delen av LP-listene, og i USA og Storbritannia floppet nå både singler og album. Filmene gjorde det stadig greit på markedet, men heller ikke disse var like populære som tidligere.

I 1968 var imidlertid kontrakten med filmselskapet MGM i ferd med å gå ut, og den siste ordinære Elvis-filmen kom ut det påfølgende året. Både Elvis selv og ikke minst manager Colonel Tom Parker innså kanskje at noe måtte gjøres for å redde en sterkt falmende karriere, og filmkontrakten ble ikke fornyet. I stedet ble det fokusert på et stadig sterkere TV-medium, og sommeren 1968 holdt Elvis siste første live-opptredener siden 1961!

Det hele ble filmet til en desemberspesial på amerikanske TV-skjermer, og Elvis fremstod nå i svart lær og med en utstråling som minnet mye om hans gjennombruddsår fra 50-tallet. Det hele ble noe av et comeback for Elvis som scene- og plateartist, og navnet hans var plutselig tilbake på både lister, i magasiner - og i den raskt voksende musikkpressen.

Da In the Ghetto ble en stor suksess sommeren 1969, ble dette comebacket bare forsterket. I Norge ble låta en hans største suksesser noensinne, og ser man på plasseringer og uker på listene - er det vel kun Good Luck Charm (1962) og It's Now or Never (1960), som ligger over eller på siden av In the Ghetto i popularitet.

In the Ghetto var skrevet av den unge Mac Davis, som i denne perioden foret Elvis med flere låter. Davis fikk utover 70-tallet en fin suksess som countryartist i Statene.

For Elvis, ble resten av 1969 et lite eventyr. Da albumet From Elvis In Memphis kom i butikkhyllene, ble dette godt mottatt av både publikum og presse - og In the Ghetto ble slett ikke den siste slageren fra dette albumet.

På slutten av året kom en single på markedet som mange regner blant Elvis' aller fremste innspillinger: Suspicious Minds.  Med den gikk Elvis Presley gikk ut av tiåret slik han startet det: Som en av de største og mest populære navnene innen populærmusikken.


usa

ELVIS PRESLEY (1935-77)

rmf logocmf logo

IN THE GHETTO
1969 RCA
(Mac Davies)
Produsert av Chips Moman
 elvis in the ghettoelvis in memphis
Også utgitt på albumet From Elvis In Memphis

usa uk tyskland norge
3 2 1 1

Publisert i 1969
tirsdag, 05 juni 2012 00:00

Elvis Presley - Crying in the Chapel

I årene 1964 til 1968 kom Elvis med ikke mindre enn 15 filmer på lerretet. I samme periode fikk han bare tre store hitsingler og kun én nummer 1.

1964 hadde vært et stort tilbakeslag for Presley som artist. Å si at han ble et offer for den britiske invasjonen, blir feil. Han ble regelrett overkjørt! Riktignok hadde hele seks singler gjestet de norske listene, men ingen var i nærheten av gamle bragder.
Av '64 låtene huskes nok bare Viva Las Vegas i ettertid: Ingen stor hit da (nr 6 i april), men den har fått en adskillig større popularitet i ettertid.

Crying In the Chapel skulle bli Elvis' siste store hit - og faktisk også siste listeplassering inntil 1969. Den var ironisk nok spilt inn tilbake i 1960, i samme studio og periode som Surrender. Den var kanskje tiltenkt som et spor på albumet His Hand In Mine fra samme år, men ble liggende i skuffen frem til RCA og produsent Steven Sholes fant ut at låta kanskje var bra nok som en singleutgivelse.
Og det var den jo!

Låta var skrevet tilbake i 1952 av Artie Glenn, som lot sønnen Darrell gjøre en innspilling året etter. Da var den en mindre countryslager, og også en countryartisten Rex Allen fikk en liten listeplassering med sin versjon samme år.

Elvis hadde nok av fans til å holde sporene i gang også etter 1965, da både film- og LP-er stadig ga gode inntektskilder. Årets filmer var forøvrig Girls Happy, Tickle Me og kanskje den mest kjente (på godt og ondt): Harum Scarum.

Som "viktig" artist var Elvis derimot nå avskrevet av mange, men i 1967 ga han ut sitt første ordentlig album siden 1962 i How Great Thou Art. Alle andre LP-utgivelser i denne perioden, hadde enten vært samlealbum eller vært "soundtracks" til filmene.

Den gospelklingende How Great Thou Art sikret Elvis ny oppmerksomhet og en Grammy-pris - og kanskje var dette som fikk ham til å revurdere karrieren.

Et comeback i 1968 førte til en renesannse for Elvis som artist - og han avsluttet tiåret der han startet: Med flere listetopper - og et par virkelige klassikere i Suspicious Mind og In the Ghetto.


usa

ELVIS PRESLEY

rmf logocmf logo

CRYING IN THE CHAPEL
1965 RCA Victor
(Artie Glenn)
Produsert av Steven Sholes
 elvis cover

usa uk tyskland norge
3 1 23 1


Publisert i 1965

1963 var året som startet nedturen for Elvis på listene: Grunnen kan ikke bare tilskrives den økende interessen for den britiske bølgen, men enkelt og greit at kvaliteten på både film og låter startet å falle til dusinvarenivå.

Årets to filmer var It Happened At The World's Fair og Fun In Acapulco, men også Viva Las Vegas ble filmet dette året. Fun In Acapulco ble forøvrig en "grei" suksess, men den kommer ikke opp mot de største Elvis-filmene.

I studio var Elvis mer aktiv enn i '62, men allikevel startet året med en katastrofe i singlen One Broken Heart For Sale - som ble den første Elvis-låta siden 1958 som ikke nådde topp 10 hos britene. Vi var noe mer snille ovenfor "makkverket" (som noen kaller den), og den nådde 2. plass på VG-lista i mars.

Kiss Me Quick og den påfølgende (You're the) Devil in Disguise reddet noe av inntrykket, og men den ble på en måte enden av den store Elvis-æraen. Det skulle nå gå to år før han igjen skulle toppe listene, og da med en låt spilt inn helt på starten av tiåret.

Andre singler fra Elvis dette året var Bossa Nova Baby (en nr 2 i november), samt at singlene Return to Sender og King of the Whole Wide World overvintret inn i året fra 1962.

Året var ellers preget av forholdet til svenskenes stolthet Ann Margret...

1964 skulle bli et (nesten) sorgens kapittel for Elvis på listene - og det ble hans første årgang uten en virkelig toppsingle i Norge. 

Blant fem singler i 1964, nådde også kun en av dem topp 10 hos britene - men i USA toppet han med Blue Christmas.

Publisert i 1963

1962 var året da Elvis for alvor tok skrittet fra å være en rockeartist til å bli en entertainer. I løpet av året ga han ikke en eneste opptredenen eller konsert, ikke via radioeteren en gang, men fortsatte for alvor å konsentrere seg om filmer.

I løpet av året var han også kun en snau uke i studio for å spille inn nye låter, men de var i tillegg effektive. Både dette året, som det foregående, var gode år for Elvis på listene. Ja, faktisk var 1962 kanskje det aller største om man ser på listeplasseringene her hjemme.

I ettertid står Good Luck Charm tilbake som han største hit i Norge. Den var spilt inn senhøstes 1961, men ble holdt tilbake helt til april neste år - noe som ikke var uvanlig fra plateselskapenes del å gjøre på denne tiden. Den toppet lå 20 uker på listene - og toppet 11 av dem.

To nye listetoppere kom i september og november med She's Not You og King Of The Whole Wide World, og helt på tampen av året - suste også Return To Sender inn på listene. Alle tre var fra nevnte studioperiode.

Sistnevnte fra film nummer tre av året: Girls Girls Girls, som ble en av Elvis' mest populære - og også anerkjente. Den ble nominert til en Golden Globe, hans eneste nominasjon av alle hans 31 ordinære filmer. De to andre på lerretet dette året, var Follow That Dream og Kid Galahad.

Return To Sender var hentet fra Girls Girls Girls, slik at det ikke var noen overraskelse at en over snittet låt, også ble en stor slager.

På tampen av året var det planlagt et comeback på scenekanten, men det falt gjennom som følge av økonomisk krangel mellom arrangørene og Elvis' berømte og beryktede manager: Colonel Tom Parker

Parker mente at Elvis kunne innbringe mye mer på filmer fremfor opptredener, og det påfølgende 1963 skulle vise de første tegnene på at Elvis som plateartist, ikke lengre var sikret topp-plasseringer for hver utgivelse.

Men i 1962 rådet han ennå markedet som en av verdens største artister, og på verdensbasis - var det få om noen som kunne utfordre Kongen i popularitet.

Publisert i 1962
torsdag, 12 april 2012 00:00

Elvis Presley - Wooden Heart | Surrender

Etter to store singler i 1960 med Stuck On You og It's Now Or Never, hans første nyinnspillinger etter militertjenesten i Tyskland, var 1961 året for flere store slagere.

De to største var Wooden Heart og Surrender, selv om kanskje en tredje single, Are You Lonesome Tonight, har overlevd best av disse i ettertid. Førstnevnte var som It's Now Or Never året før en omarbeidelse av en eldre italiensk sang: Torna a Sorrento fra 1911.

Wooden Heart var egentlig bygget på en tysk slager, og var en låt som aldri ble utgitt i USA. Den har blitt innspilt av en rekke artister, men Elvis fikk den største suksessen med låten.

Seks singler av Presley var innom VGs Topp 10 i løpet av året, og utenom de nevnte finner vi:

  • Little Sister (nr 6/oktober)
  • His Latest Flame (nr 4/november)
  • Elvis Presley - (Marie's the Name) His Latest Flame (nr 5/desember)

 Elvis og produsent Sholes valg med å velge eldre innspillinger skulle også fortsatte med hell et par år til. 1962 skulle kanskje bli et av The Kings mest populære år - i hvert fall om man ser på listene.

Publisert i 1961

I 1960 hadde Elvis akkurat returnert etter to år i det amerikanske militæret, og selv om rock & roll bølgen hadde lagt seg, oppnådde han to av årets største hits i Stuck On You og ikke minst It's Now Or Never.

Stuck On You  var Elvis' første singel-innspilling etter militærtjenesten og var en naturlig utvikling fra hans 50-talls singler. It's Now Or Never viste derimot Elvis fra en ny side - og ikke minst en tilnærming til en mer musikal-preget "entertainer" stil. Låta var omarbeidet fra en napoliansk ballade fra 1905 (O, sole mio) og toppet listene såvel som i USA som Storbritannia og i Norge.

Begge disse låtene var betegnende nok typiske for Elvis for den første halvdelen av 60-tallet. Gjerne fikk han to store hits i året - én som dro veksler på hans R&R røtter - og gjerne en ballade som kunne være hentet fra den amerikanske music hall (musikal/scene) tradisjonen.

En tredje single, A Mess of Blues, nådde også listene i 1960.

Frem til omlag 1965 var Elvis stadig en av de største og mestselgende plateartistene på verdensbasis.

Publisert i 1960