fredag, 28 mars 2014 09:50

Rod Stewart - Tonight I'm Yours

Rod Stewart hadde seilt inn i 80-tallet med en noe fallende karriere i Europa.

Etter farsotten i 1978 med Do Ya Think I'm Sexy, la han musikalsk bort discoflørten og forsøkte seg i mer new wave-aktig retning, men slo raskt over til synthinspirert pop da denne bølgen forsiktig startet i 1981.
Det var ikke slik at album og singler ikke solgte, men både hjemme i Storbritannia og i Norge nådde han ikke helt gamle høyder som i 70-årene.

Den frenetiske Tonight I'm Yours sørget derimot for en fin retur til de øvrige delene av VGs singleliste på tampen av året, og Stewart ga et klart signal om han slett ikke ville la seg glemme heller dette tiåret. Låten ble ikke den fremste fra albumet, for singlen Young Turks gjorde det senere adksillig bedre - spesielt i USA.

To år senere førte Baby Jane ham virkelig tilbake til toppen i hjemlandet, mens den hos oss kapret seg så vidt inn med to uker helt i bunnen av VG-listen. Det kommende albumet Camouflage i 1986 falt deretter både kritikere og publikum  nokså hardt for brystet, men Stewart viste i 1986 Stewart tegn til musikalsk velvilje da Every Beat of My Heart ble hans største single hele tiåret på begge sider av Atlanteren.

En Best of-samling i 1989, utgitt også som fire CD-er på Storyteller, oppsummerte hele karrieren - og for første gang på veldig mange år, fikk Stewart virkelig skryt for hans tolkning av Tom Waits' Downtown Train.

I Norge var han derimot glemt av singlekjøperne, og Stewart forble en albumartist. Selv ikke den mye spilte Rhythm of My Heart fra godt mottatte Vagabond Heart i 1991, maktet å snike seg inn hos norske singlekjøpere. Albumet ble hans største suksess her til lands siden 1978. Downtown Train var også inkludert her.

Det måtte imidlertid et samarbeid til for å få Stewart tilbake til topps også på låtlistene. Dette skjedde til filmen De tre musketerer i 1993, og samarbeidet var da med Bryan Adams og Sting. Balladen het All For Love.

 



 

Publisert i 1981
mandag, 18 november 2013 08:00

Rod Stewart - Do Ya Think I'm Sexy?

Frem til 1978 hadde musikkpressen vært riktig så høflige med Rod Stewarts tilbakelente gitarer og hans til tider smakfulle tolkninger av andres låter. Den velviljen forsvant som dugg for solen med utgivelsen av  Do Ya Think I'm Sexy?

Rod Stewart hadde egentlig vært noe av en kameleon i popindustrien, der musikken og jetset-livet - i alle fall slik det ble fremstilt i pressen -  virket å være fra to nokså forskjellige verdener.

I ettertid kan det være fristende å si at Do Ya Think I'm Sexy? og albumet Blondes Have More Fun ikke gjorde noe annet enn å smelte sammen dette, og Stewarts noe utsvevende liv i sladderpressen ble nå selvironisk både synlig og hørbart på plate og i musikkvideo.

Stewart var raskt ute med å forsvare kritikken mot den sterkt disco-inspirerte stilen, og han fikk mer enn nok svar på tiltale da låten gikk til topps både i Storbritannia og USA. Derimot fikk han trøbbel med rettighetene til låten, da den brasilianske world-musikeren Jorge Ben Jor anklaget Stewart for plagiat av hans Taj Mahal. Stewart unnskyldte seg og saken ble avklart utenfor domstolene.

Låten ble også fremført og "gitt" til UNICEF i anledning TV-showet, konserten og albumet The Music for UNICEF Concert: A Gift of Song.

Singlen ble Rod Stewarts største suksess siden Sailing i 1975, men dessverre førte den også til en solid dørstokk i karrieren. Det skulle gå noen år før en ny Stewart-single speidet mot de øvre delene av hitlistene.

I hjemlandet kom ikke denne før i 1983 med Baby Jane, mens nordmenn var høfligere og falt for Tonight I'm Yours i 1981.



Publisert i 1978
mandag, 14 oktober 2013 09:52

Rod Stewart - The First Cut is the Deepest

Rod Stewart maktet foreløpig å stå imot både falske punkgitarer og dundrende discorytmer, og serverte et sultent publikum den ene histsinglen etter den andre.

Med Cat Stevens' The First Cut is the Deepest fikk han en av sine største hits til dags dato, en låt som gikk til topps både hjemme på de britiske øyene og i Tyskland. De skandinaviske landene syntes imidlertid å ha blitt fullforet av Stewart for denne gang, og sendte ikke engang singlen inn på de nordlige listene. Det var vel kanskje ikke så rart, da låten allerede hadde vært tilgjengelig i mange måneder på det godtselgende albumet A Night on the Town fra sommeren 1976.

Låten var ikke ukjent for publikum, da Cat Stevens hadde publisert denne så tidlig som i 1967. En stor hit hadde den riktnok ikke blitt for noen artister, men den har vist å ha en usedvanlig holdbarhet som så mange andre Stevens-låter. Spesielt på Jamaica og i det gryende reggea-miljøet, ble den en populær låt å bruke.

På 90-tallet kom den i flere reggea/dance-utgaver, før Sheryl Crow kanskje gjorde den mest kjente innspillingen i 2003.

For Stewarts del, ble singlen i noen land sluppet som en såkalt dobbelt A-sida sammen med 1975-sporet I Don't Want To Talk About It. Sistnevnte var blitt en allsangfavoritt blant den britiske fansen, og Stewart og plateselskapet slapp omtrent låt og single for å si takk for følget og oppmerksomheten. Dermed ble singlen Stewarts fjerde nummer en i Storbritannia - og ikke den siste.

I Norge og Sverige - og i USA -  ble låtene sluppet hver for seg som singler.

På tampen av 1977 slapp Stewart albumet Foot Loose & Fancy Free, som blant annet inneholdt You're in My Heart - en låt som snek seg inn i bunnen av VGs singleliste. I Norge gjorde ikke utgivelsen det like bra som de forrige albumene, men det hele var bare et hvileskjær.

Kanskje inspirert av både jetset-livet og høy hårføring, gikk Stewart mot tampen av 1978 inn i discoland og skulle levere en av sine mes oppsiktvekkende låter i Da Ya Think I'm Sexy.



Publisert i 1977
tirsdag, 01 oktober 2013 10:48

Rod Stewart - Tonight's the Night

Rod Stewart hadde i overgangen 1975 til 1976 seilt seg inn i de norske musikkhjertene med Sailing og albumet Atlantic Crossing. Da oppfølgeren kom midt på sommeren, viste han at han hadde mer å komme med.

Tonight's the Night ble selvfølgelig ikke like stor, men den befestet Stewarts posisjon som en stødig leverandør av hitsingler. I USA var han en superstjerne, og ikke bare bak mikrofonen. Det ble ikke ofret få spaltemetre på hans private affærer i jetset-miljøet i Los Angeles. Slik ble det både omtaler og suksess av.

Singlen var denne gang skrevet av Stewart selv, og han beviste med albumet A Night on the Town at han mestret en gylden middelvei mellom egne verk og innspillinger av andres låter.

Mye omtalt ble The Killing of Georgie (Part I and II), som var basert på en sann historie om en homofil venn fra The Faces' dager, mens de mest kjente coverlåtene på albumet var versjonene av The Wild Side of Life og Cat Stevens The First Cut is the Deepest. Sistnevnte ble en Stewarts største singlesuksesser da den ble utgitt i 1977.

Før årskiftet viste også Stewart å sette pris på den norske suksessen. På Europa-turneen gjestet han nemlig både Oslo, Bergen og Trondheim. Det var ikke så veldig ofte de største stjernene tok seg tid til å hele tre konserter på våre kanter.

Med Tonight's the Night og albumet A Night on the Town var Stewart blant de største mannlige vokalistene i 1976, også blant kritikerne. Men det forandret seg ganske så raskt, da Stewart startet å flørte med discobølgen.

 


 


Publisert i 1976
onsdag, 14 august 2013 16:48

Rod Stewart - Sailing

Rod Stewart hadde ikke helt klart å fenge norske platekjøpere, før Sailing ble hans første og store singlehit på senhøsten 1975.

I kjølvannet av Maggie May i 1971, hadde Stewart riktignok hatt alle sine tre forrige album inne på våre lister, men mye tydet på karrieren egentlig var på vei nedover. Sailing og albumet Atlantic Crossing strandet den antagelsen, og begge ble blant årets største storselgere.

Rod Stewart valgte allerede fra første stund å kombinere egetskrevet materiale, med innspillinger fra andre artister og låtskrivere. Sailing var skrevet Gavin Sutherland, som hadde spilt inn låta sammen med Iain i 1972. Brødrene virket som en duo, Sutherland Brothers, og en av deres andre låter var Arms of Mary, som kanskje kjennes best i Norge gjennom en langt senere innspilling med Smokie.

Atlantic Crossingvar det første av flere kommende Stewart-album som bevisst kombinerte en a-side med raske låter, og en b-side med roligere ballader.

Sailing skulle med årene bli en av Stewarts kanskje mest gjenkjennelige låter, og den ble lenge etter 1975 brukt både på TV og som allsang på spesielt britiske fotballstadioener. For Stewart var dette vendepunktet i karrieren, og en av følgende ble at han forlot The Faces helt på tampen av året. Han bosatte seg nå i Los Angeles, og ut tiåret skulle han ble like mye omtalt for sitt jet set-liv og kvinnelige bekjentskaper, som for plateutgivelsene.

Fra og med 1975 og ut tiåret, ble Rod Stewart en trofast gjest på norske lister. Flere hitsingler og godtselgende album var på vei i de kommende årene.


storbritannia

ROD STEWART (f. 1945)

rmf logo

SAILING
1975 Island
(Gavin Sutherland)
Produsert av Tom Dowd
rod-stewart-sailing-warner-bros rod stewart atlantic crossing
Utgitt på albumet Atlantic Crossing

usa uk tyskland norge
1 1 4 1


Publisert i 1975
mandag, 11 mars 2013 20:06

Rod Stewart - Maggie May

Roderick David Stewart var slett ikke født i Skottland,  som man kanskje kunne tro utfra mannens mange skotske preferanser - både musikalsk og i klesveien.

Han kom til verden i tykkeste London. Til sitt forsvar hadde han rike skotske aner på farssiden.

I de første årene som "popstjerne", maktet han ingen hitsingler i Norge - men allerede fra 1971 solgte albumene godt og vel. Samtidig som Maggie May var en stor hit både i USA og Storbritannia i overgangen 1971/1972, hadde allerede LP-en Every Picture Tells a Story ligget lenge inne på VGs albumliste.

Stewart var en av disse som ikke helt visste hva han ville bli når han ble stor. Foruten å jobbe i perioder som skiltgraverer og som graver (på kirkegårder ...), var han også på prøvespill i Brentford FC uten å få kontrakt.

Samtidig opptrådde han ved siden av alt den vekslende jobkarrieren  på diverse klubber både i Storbritannia og Spania, samt også noe i studio for andre artister. I 1962 var han innom The Ray Davies Quartet, som senere ble The Kinks. Det var ikke så overraskende, da Davies og Stewart kjente hverandre fra samme skolegang.

Det ble imidlertid en kort runde i dette bandet, noe egentlig var gjeldende for Stewart i det meste av 60-tallet. Det var stort sett vanskelig å finne en gruppe eller stil som passet stemmer og ønsker, og selv en runde med Shotgun Express i 1966 ble kortvarig. Shotgun Express er verdt å nevne, da bandet også hadde navn som Fleetwood Macs grunnleggere Mick Fleetwood og Peter Green i besetningen.

I 1967 ble han så vokalist i Jeff Beck Group, og dette ble et lite vendepunkt i karrieren. Sammen kom også senere Stones-bassist Ronnie Wood med i denne gruppa, og Wood og Stewart utviklet en vennskap og samarbeid som skulle vare i mange år.

To år senere sprakk bandet The Small Faces, som nå manglet både vokalist og bassist. Stewart og Wood forlot Jeff Beck Group, og ble med i den nye utgaven av bandet - som nå forkortet bandnavnet til The Faces.

Samme år debuterte Stewart som soloartist, med albumet An Old Raincoat Won't Ever Let You Down, som ikke akkurat satte brann på hitlistene. Den var allikevel med på å skape en dobbeltkarriere for Stewart, der han frem til 1975 både var vokalist i The Faces - og fikk stor suksess også på egen hånd.

Det var singlen Maggie May og albumet Every Picture Tells a Story, som ble Rod Stewarts virkelige gjennombrudd. Helt fra disse utgivelsene, skulle han vise seg som en smart og kommersiell luring, som vekslet mellom egnepennede låter og til dels overraskende coverinnspillinger.

Maggie May var hans egen, skrevet med tanke på hans første lidenskapelige erfaring med ei langt eldre kvinne.

Stewart klarte å følge opp med en rekke singler i årene 1972-1974, men av en eller annen grunn ble han kun en albumartist i Norge.

Men i 1975 skulle han derimot klare å også kapre de norske singlekjøperne, og med Sailing skulle man nesten ikke bli kvitt ham.


storbritannia

ROD STEWART (f. 1945)

rmf logo

MAGGIE MAY
1971 Mercury
(Rod Stewart/Martin Quittenton)
Produsert av Rod Stewart
 rod stewart maggie mayrod stewart every picture tells a story
Fra albumet Every Picture Tells a Story

usa uk tyskland
1 1 11


Publisert i 1972