mandag, 18 juni 2012 00:00

Hollies - I'm Alive

Skrevet av

The Hollies ble frontet av Graham Nash (gitar/vokal) og Allan Clarke (vokal) (begge førdt 1942) fra Manchester, som hadde spilt sammen som The Two Teens og The Guytones siden ungdomsårene.

The Guytones ble senere til The Fourtones da duoen ble en kvartett, og siden til Rikki & Dane (av alle ting...) da de ble stående tilbake som en duo - før Eric Haydock (gitar) og Donald Rathbone (trommer)i 1961 slo følge til noe som ble hetende The Deltas.

Juletider 1962 ble The Deltas til The Hollies, som en gest til Buddy Holly. Litt senere ble kvartetten til en kvintett, da Tony Hicks kom med i bandet nærmest som en backup når det var behov for det. EMIs Ron Richards hørte rykter om bandet, som i løpet av dette året fikk flere og flere oppdrag på Cavern i Liverpool - og Richards fikk dem raskt signert til Parlaphone, samme merke og selskap som Beatles.

Debutsinglen Just like Me gjorde det helt OK på listene, men trommis Rathbone valgte allerede da å søke nye utfordringer. Ny fyr bak stikkene ble Bobby Elliot, som nå ble med på flere innspillinger av omarrangerte utgaver av amerikanske slagere.

The Hollies led nok litt, som som mange andre tidlige britiske band, at de ble hyret inn på platekontrakter grunnet spilleferdigheter og ikke låtskrivertalent. Dette var nok en av grunnene til at det tok to år, før bandet slo virkelig igjennom. Gruppa hadde imidlertid en nokså stor fordel blant de mange andre håpefulle beatgruppene, nemlig vokalharmoniene som skilte dem ut fra mange andre band.

En av faktorene for suksessen som kom i 1965, var Ron Richards stadige tro på dem - og at han sammen med bandet kom opp med nye og originale låter, fremfor amerikanske coverlåter. Samtidig som The Hollies også startet å spille inn eget materiale, fikk de også spille inn nye sanger blant annet fra navn som Graham Gouldham (senere 10CC) og Clint Ballard (som hadde pennet hits for Jimmy Jones).

Det var sistnevnte som stod bak I'm Alive, som skulle bli en av de store sommerselgerne i 1965. På denne innspillingen kombinerte de vokalharmoniene fra forbildene i Everly Brothers med beaten, og fikk en nummer 1 på de britiske øyene.

Samtidig startet The Hollies en karriere som skulle gjøre til dem en av de virkelig store gruppene i hjemlandet. I årene som kom fikk de hele 17 hitsingler på de britiske listene - og også i Norge skulle de bli trofaste gjengangere på listene, uten noensinne å nå til topps.

Deres største single skulle komme i 1966, da de våget å låne litt av råheten av grupper som Kinks og Rolling Stones i I Can't Let Go. I dag huskes kanskje bandet for en ballade, som imidlertid først skulle komme noen år senere - uten primus motor Graham Nash i bandet...


storbritannia

THE HOLLIES

 

rmf logo

 

I'M ALIVE
1965 Parlaphone
(Clint Ballard jr)
Produsert av Ron Richards
 hollies im alivehollies album

uk tyskland norge
1 16 6


Sist redigert mandag, 30 juni 2014 10:49