mandag, 25 juni 2012 00:00

Sven-Ingvars - Fröken Fräken

Skrevet av

Ingvar Karlsson (f.1938) , Sven-Erik Magnusson (f.1942) og Sven Svärd (1939-2003) startet allerede som unge karer i 1956 å spille sammen i Slottsbron i Värmland. Slottsbron hadde drøye tusen innbyggere, men skulle allikevel bli hjemstedet til et av tiårets mestselgende grupper både i Norge og Sverige.

Ingvar trakterte trekkspill og etter hvert el-gitar, Sven-Erik var en talentfull klarinettist, men ble etter hvert gruppas frontfigur også på sang og gitar. Sven slo på trommene.

I 1958 fikk de med seg Rune Bergman på bass, og kvartetten kalte seg nå Sven-Ingvars Rockband. Til tross for den unge alderen, ble de raskt populære i Värmland med sine dansbare covere av spesielt amerikanske slagere. De gikk da Bergman kom med i grupppen, sakte fra en noe usedvanlig bandinstrumentering med klarinett, trekkspill og trommer - til et mer tradisjonelt gitarbasert band, og i 1960 ble Sven-Erik Magnusson kåret til Värmlands egen rockekonge.

De platedebuterte på Philips i 1961 med en firespors-single, som flere av deres første utgivelser var. De kalte seg fra da Sven Ingvars Quartet - senere forsvensket til Sven-Ingvars Kvartett. Blant deres første singler var utenlandsk innspilte slagere som Pony Time og Guitar Boogie, men det var deres tredje utgivelse dette året (på svensk), Te dans mä Kalstatösera, som ble guttas gjennombrudd på de svenske listene.

Sven-Olof Petersson (f.1939) kom med på saxofon i 1962, og nå ble bandnavnet forkortet ned til kun Sven-Ingvars (noen ganger skrevet både med og uten bindestrek). Sven-Erik Magnusson ble dermed ennå mer gruppas ansikte utad på vokal og gitar, siden han nå kunne la Petersson håndtere treblåserne på scenekanten.

Sakte la de om stilen i retning av en blanding av svensktradisjonell folkeviser, litt country og (selvfølgelig) noen beatinspirerte  rytmer - og Sven-Ingvars fikk en nokså særegen stil som skilte dem ut fra både samtidige svenske grupper og også anglomerikanske band. Allikevel ble de litt uglesett av svensk media, og Sveriges Radio (som SVT het den gangen), var ikke særskilt overbeviste om å gi dem så mange sjanser på radio og TV.

Når i tilegg bandet utga flere singler med instrumentallåter og engelske innspillinger, var det ikke så mange kanaler å nå helt gjennom på for bandet i årene frem til 1964. Men fra nettopp 1964, startet de utelukkende å spille inn svenske sanger - og flere av de største svenske låtskriverne, skulle i årene som kom, levere stoff til Sven-Ingvars.

Fröken Fräken ble deres definitive gjennombrudd i hele Sverige - og etter hvert Norge. Den var skrevet av Thore Skogman (som hadde spilt den inn i 1963)  - og i tillegg fremført på noe så usedvanlig (og sjarmerende mente mange), som svensk värmlandsk dialekt. Den nærmest okkuperte førsteplassen på Svensktoppen, og sørget for en nesten Beatles-lignende Sven-Ingvars feber i Sverige utover 1965.

I Norge lå den på topp i to måneder, mens albumet Sven-Ingvars skulle bli liggende et halvt år på listene.

Det usedvanlige med Sven-Ingvars, var at de klarte å følge opp suksessen. Seks flere singler kom inn på de norske listene i løpet av 1965 og 1966, der Säg inte nej og Vid din sida (begge 1966), ble de største. Mye av denne populariteten, skyldes nok at nordmenn hadde fått øynene opp for den nå populære Svensktoppen - som Sven-Ingvars dominerte disse årene med flere låter på lista enn noe annen svensk gruppe/artist.

I 1967, da store endringer skjedde i pop- og rockmusikken, skulle man tro at guttene fra Värmland skulle få mer trøbbel i å hevde seg blant nyvinninger, flower-power og syrete innspillinger: Det skjedde ikke, for dette året skulle de igjen nå toppen av både de svenske og norske listene.


sverige

SVEN-INGVARS

FRÖKEN FRÄKEN
1964 Philips
(Thore Skogman)
sven ingvars single

 
norge
1


Sist redigert mandag, 30 juni 2014 10:51