Engelbert Humperdinck var både venn og konkurrent til Tom Jones, og det hørtes. I tillegg delte de både management og plateselskap.

I Norge fikk de to omtrent lik suksess, nokså trolig fordi begge artistene rettet seg mot det samme publikumet. Engelbert fikk raskt et crooner-stempel på seg, noe han i følge flere intervjuer mislikte. Han var en sanger, en entertainer. Og han fulgte raskt Tom Jones til Las Vegas, og ble i likhet med sinn venn og konkurrent først og fremst en sceneartist fremfor plateartist.

The Last Waltz kom ut allerede i september 1967 og nådde listene da. Den er allikevel tatt med under 1968-seksjonen, da både låt og ikke minst album - hadde en levetid langt ut i dette året. Den ble The Humps andre og siste nummer 1 i Storbritannia, og var skrevet av samme låtskrivere som Tom Jones' Delilah.

Engelberts gjennombrudd i 1967 med Release Me, hadde aldri nådd inn på barometrene i Norge. Derfor ble det A Man Without Love senere i 1968, som ble hans andre store slager i landet. Låta var egentlig en italiensk slager, som den amerikanske kvartetten The Sandpipers og italienske Anna Identici hadde gjort kjent under dette årets Sanremo-festival: Quando m'innamoro.

I motsetning til mange andre grupper og artister på denne tiden, frontet Engelbert albumutgivelsene sine med singlelåtene - og uten noe mål og mening utover å selge plater, hadde albumene også navn etter den første og største singlen. Dette ble fra 1968 mer og mer vanlig, spesielt på det større og større kommersielle markedet for underholdnings- og popmusikken.

Etter 1969 fikk Engelbert kun sporadiske singleslagere. Hans siste i Norge var The Way It Used To Be i 1969, mens han deretter forsvant fra de øvre delene av listene i de fleste store platelandene. I 1976 kom han derimot sterkt tilbake for et lite øyeblikk, da After the Lovin' førte ham tilbake til topp 10 i hjemlandet.

Engelbert Humperdinck fortsatte imidlertid å gi ut plater og gi konserter, og han fikk en ganske stor hærskare av fans der mange har følgt ham helt siden gullårene på 60-tallet. Han har og hadde et godt vennskap med sine Las Vegas-kollegaer i Tom Jones og Elvis Presley.

I motsetning til Tom Jones noe "gloriøse" image, har Engelbert Humperdinck derimot alltid holdt seg på bakken - både privat og musikalsk. Han var også en aldri så liten foregangsfigur i stil og holdning, da han inspirerte selv Elvis med sine noe foreseggjorte kostymer og godt anlagte kinnskjegg!

Det siste man så av Engeblert på norske skjermer, var fra Eurovision Song Contest i Baku. Der endte The Hump nest sist.


storbritannia

ENGELBERT HUMPERDINCK (f.1936)

THE LAST WALTZ
1967 Decca
(Les Reed/Barry Manson)
Produsert av Peter Sullivan
 engelbert last waltzengelbert last waltz album
Utgitt på albumet The Last Waltz

usa uk tyskland norge
25 1 14 3

A MAN WITHOUT LOVE
1968 Decca
(Mario Pinceri/Daniela Pace/Robert Livraghi/Barry Mason)
Produsert av Peter Sullivan
engelbert man without loveengelbert man without love album
Utgitt på albumet A Man Without Love

usa uk tyskland norge
19 2 6 3


Publisert i 1968
onsdag, 05 september 2012 00:00

Engelbert Humperdinck - Release Me

The Hump var egentlig en veteran da han slo gjennom med Release Me  i 1967: Arnold George Dorsey het han egentlig, født i India - og hadde siden 1956 hatt en noe omflakkende karriere på klubber og radio.

Han var født i en stor barneflokk på ti søsken, og kom til Storbritannia ti år gammel like etter krigen. Etter endte militærtjeneste, der han visstnok ble kjent med senere manager Gordon Mills, satset han på en sangkarriere - og de to neste årene, var han en gjenganger på radiojingler og som vokalist på mer eller mindre mellomstore omstreifende underholdningsshow.

I 1965 fikk Gordon Mills suksess etter å ha lansert Tom Jones, og Mills fikk nå blod på tann til å skape nok en stjerne. Dorsey fikk sjansen - men først etter å ha tatt artistnavnet Engelbert Humperdinck, etter komponisten som blant annet skrev operaen til Hans og Grethe på slutten av 1800-tallet.

De første singlene Engelbert gikk vel noe upåaktet hen, men så scoret både han, Gordon Mills og Tom Jones den første av flere innertiere med å kommersialisere både musikk, stemme og låtvalg til fingerspissene.

Seks uker etter at Tom Jones hadde satt britene - og nokså mange flere utenom også - i brann med Green, Green Grass of Home - gikk Engelbert til topps med countrysvisken Release Me. Av og til også gjengitt som Please, Relase Me, hadde låta allerede vært kjent i forskjellige versjoner, blant andre med Everly Brothers - men den ble og er kanskje Engelberts fremste signaturlåt.

I 1970 kom også Elvis Presley med en innspilling av låta, men de færreste kjenner vel til at den egentlig ble skrevet helt tilbake i 1946 - nettopp det året da Engelbert og familien vendte hjem fra India.

Release Me satte rekord på de britiske listene, der den ble liggende i over ett år på singlelisten. Hos oss kom den av en eller annen forunderlig grunn aldri inn på listene, kanskje fordi mange fra starten av forvekslet The Hump med Tom Jones - og hadde kanskje nok med en stor crooner dette året.

Humperdinck skulle allikevel bite kraftig fra seg også hos etter hvert. There Goes My Everything ble en liten slager på sommeren dette året, og med The Last Waltz i desember - skulle så The Hump selge massivt også her.


storbritannia

ENGELBERT HUMPERDINCK

RELEASE ME
1967 Decca
(Eddie Miller/Dub Wilson)
Produsert av Charles Blackwell
 engelbert release meengelbert realese me album
Utgitt på albumet Release Me

usa uk tyskland
4 1 20


Publisert i 1967