torsdag, 06 februar 2014 11:13

Diana Ross - Upside Down

Til 1980 kunne Diana Ross' karriere i Norge oppsummeres med et eneste spørsmål: Hvilken karriere?

Selv om Motown-artistene og deres klassikere knapt nok - om aldri - besøkte våre lengegrader, er det allikevel nesten oppsiktsvekkende at en låt og klassiker som Ain't No Mountain High Enough aldri slo til her til lands.

Dianas eneste større suksess til 1980, var med Supremes' Baby Love helt tilbake i 1964.

Nå skal det sies at Ross' karriere falt salgsmessig også hjemme i USA utover 70-tallet. Etter at hun brøt med Supremes i 1970, ble hun først og fremst en "entertainer" med store anlagte show på Broadway og TV, men allikevel med en jevnlig strøm av hitsingler.

I 1971 fikk hun sin eneste nummer 1 i Storbritannia med I'm Still Waiting, pussig nok en single som aldri slo til i USA. Touch Me in the Morning ble stor begge steder året etter, mens to nummer 1-låter på Billboard fulgte med Theme from Mahogany i 1975 og Love Hangover 1976.

Deretter fulgte et par labre årganger, før hun vendte tilbake med det godt mottatte albumet The Boss i 1979.

På Diana i 1980 samarbeidet hun med kanskje discoens eneste virkelige kritikerroste navn, Bernard Edwards og Nile Rodgers i Chics. Imidlertid stilnet discobølgen med et brak under sluttfasen av innspillingen, og Ross tok med seg en tekniker og to og remikset hele albumet.

Det viste seg å være noe av et sjakktrekk, for Diana fikk et adskillig mer popete sound - og både albumet og singlen Upside Down ble hennes største suksess noensinne.

Året etter brøt Ross med Motown, etter 20 år på selskapet. Noen Upside Down klarte hun ikke å levere i årene som kom, men frem til 1985 solgte hun helt greit - spesielt i Europa - og leverte flere større og mindre singleslagere. Endless Love i duett med Lionel Richie huskes av mange, og det samme kan sies om Michael Jackson-produserte I Want Muscles.

Ross siste virkelige store single kom i 1985, da hun fikk hjelp av Barry Gibb og Bee Gees-brødrene i Chain Reaction, som gikk helt til topps i Storbritannia.

Fra 1986 ble hun derimot mer kjent som diva og som kone av "vår egen" Arne Næss jr. Hennes album Red, Hot Rhythm & Blues ble en dundrende fiasko i 1987, og selv om hun et par år etterpå vendte tilbake til Motown - fikk hun aldri platekarrieren tilbake på fote.

Størst oppmerksomhet fikk med sin opptreden i Christmas in Vienna, sammen med Placio Domingo og Josè Carreras.

Utover 90-tallet trakk hun seg tilbake noe fra rampelyset, først og fremst grunnet ansvaret for Næss og hennes to sønner, samt visstnok problemer med pilleavhengighet. En storslått Supremes-gjenforening skapte overskrifter mot slutten av tiåret, men det hjalp ikke hennes siste ordinære album fra 1999 - som strandet langt nede på listene.

I 2006 kom Ross' siste utgivelse, I Love You, bestående av coverlåter fra andre artister.

Til tross for den vekslende karrieren, står allikevel Diana Ross godt skrevet inn i historiebøkene som kanskje den viktigste og mest populære, sorte amerikanske sangerinnen gjennom alle tider.

I Storbritannia rangereres hun svært høyt om man teller opp antall uker og låter på singlelistene, mens hun i USA først og fremst var - og er - et populært show- og TV-navn - og kanskje en av de siste divas!



Publisert i 1980
onsdag, 09 mai 2012 00:00

Supremes - Baby Love

Det måtte en tidligere bilfabrikkarbeider og tre fiffige jenter til for å få soul-musikken til ta ordentlig av blant det store publikum: Berry Gordy Jr brygget med The Supremes opp sin egen store hitfrabrikk i Detroit: Tamla Motown.

Soul-musikken var egentlig en todelt affære. Den nokså gospel- og utavendte Stax-soulen med base i Memphis med artister som Otis Redding og Aretha Franklin - og motpolen som oppstod rundt Gordy og hans noe mer markedsrettede soul i Memphis. Den store forskjellen var at Tamla Motown (av "motor-town") klarte å utvikle en stil med stor kommersiell appell, med ingrendiensier både fra svart og hvit musikk.

The Supremes stod nettopp i spissen for dette: Where Did Our Love Go og Baby Love var deres første store hits, og de mikset på en svært vellykket måte "grei" pop med gospelens tilværestedelse (og en dose glamour) i grunn. Trioen hadde sunget sammen siden 1959, og de var ekte bysbarn av Detroit. Baby Love skulle bli den første av frem nummer 1 i USA på rekke og rad for trioen.

Diana Ross skulle etter hvert bli den absolutte frontfiguren i trioen, som ellers besto av Florence Ballard og Mary Wilson. Fra starten av kalte de seg egentlig The Primes (senere Primettes), men skiftet navn omtrent samtidig som de ble redusert til en trio. Barbara Martin som hadde vært med fra starten av, valgte å si seg i 1962.

Ett av Motowns og Goryds suksessfaktorer lå i produksjonen og en fast hærskare av låtskrivere. Man visste når man hørte an Motown-låt, med sine slagkraftige trommer på hver helnote og tamburiner ovenpå - og utover 60-tallet ble trioen Holland-Dozier-Holland nærmest et begrep på singlemarkedet. Denne trioen stod også bak flere av Supremes' hits, og var dermed med både på å skape Supremes' store suksess - og også en rekke klassikere innen pop og soul-musikken.

I Norge slo aldri denne sjangeren helt til, og Baby Love ble faktisk Supremes' siste single på våre lister. Selv ikke klassikere som You Can't Hurry Love eller You Keep Me Hangin' On slo til her i landet. Sistnevnte ble derimot nummer 1 i 1986, i en nokså annerledes utgave med Kim Wilde.... 

Etter fem år med stor suksess, valgte Diana Ross i 1969 å satse solo. Populariteten hennes hadde allerede et par år tidligere blitt så stor, at fra '67 var trioen blitt tittulert som Diana Ross & The Supremes. Det var dette som nok ble dråpen over for Florence Ballard, som hadde vært trioens frontfigur de første årene. Hun valgte å forlate Supremes for å satse solo - uten noen særlig oppmerksomhet. Fullstendig ute av det meste, døde hun i fattigdom bare 32 år gammel i 1972.

Ross klarte å tre inn i det nye tiåret med stor popularitet, mens Mary Wilson sammen med Ballards erstatter Cindy Birdsong (og påfølgende Supremes-er)  fikk grei suksess de første årene av det nye tiåret. Etter 1972 forsvant derimot listeplasseringene, og i 1977 var The Supremes historie.

The Supremes var blant de første fargede artistene som virkelig ble "mainstream" i USA, og de skapte dermed grobunn for en lang rekke påfølgende grupper og artister - ikke minst The Jacksons. I tillegg fortsatte Diana Ross en stor karriere, også - eller i hvert til dels - i Norge.


usa

THE SUPREMES

rmf logo
BABY LOVE
1964 Stateside
(Brian Holland/Lamont Dozier/Eddie Holland)
Produsert av Brian Holland/Lamont Dozier/Eddie Holland
 rs332

usa uk tyskland norge
1 1 15 5


Publisert i 1964