tirsdag, 11 desember 2012 17:15

Deep Purple - Black Night

Skrevet av

Med låter som Speed King og Black Night - og albumet In Rock - skulle Deep Purple være med å definere den tyngre delen av rocken inn i det nye tiåret.

Deep Purple startet med prosjektet Roundabouts i 1967, der The Searhers' Chris Curtis i samarbeid med forretningsmogulen Tony Edwards. Tanken var å skape et band, der medlemmene egentlig kom i annen rekke - på den måten at det i utgangspunktet ikke skulle ha noen betydning om medlemmer kom eller gikk. The Roundabouts skulle bestå uansett.

Jon Lord og Ritiche Blackmore var blant de første musikerne som ble hyret inn til den nystartede gruppa, og snart var bandet komplett med Lord, Blackmore, Ian Praice samt Nick Simper og Rod Evans. De to sistnevnte skulle forlate bandet allerede året etter.

I 1968 byttet man navn til Deep Purple, og deres første album Shades of Deep Purple gjorde det bra i USA: Først og fremst anført av topp 10-single Hush.

Etter å ha eksperimentert både med psykedelisk og symfonisk rock, la Deep Purple om stilen til en mer bluesrettet og hardstlående format under innspillingen av det som ble deres fjerde album, Deep Purple in Rock. Dette ble også den første utgivelsen med hva man kalle den "klassiske" og mest suksessfulle utgaven av bandet.

Kvintetten som holdt gående fra 1969/70 til 1973 var:

  • Jon Lord (1941-2012)  – tangenter
  • Ritchie Blackmore (f.1945) – gitar
  • Ian Paice (f.1948) – slagverk
  • Roger Glover (f.1945)  – bass
  • Ian Gillan – (f. 1945) vokal

Paice, Glover og Gilan er per i dag stadig aktive i bandet.

Fra 1970 til 1973 var Deep Purple blant de mestselgende bandene på verdensbasis, og deres tre (av fire) album: Deep Purple in Rock, Fireball og Machine Head blir alle regnet som noen juveler innen tidlig tungrock. De gjor musikkstilen til en akseptert musikksjanger, som først og fremst tilhørte albumformatet.

Black Night forble deres største singlesuksess, selv om låter som Strange Kind of Woman (1970), Fireball (1971) og selvfølgelig Smoke On the Water (1972) også opplevde å nå høyt på listene - spesielt i Storbritannia.

1973 og den lille skuffelsen Who Do We Think We Are endte derimot i kaos, og Gillan og Glover ble erstattet av David Coverdale og Glenn Hughes - begge født 1951. Deretter forsvant Blackmore i 1975, og i 1976 var Deep Purple historie.

Medlemmene ble fremover imidlertid svært sentrale i andre hardtslående band, som begge fikk suksess og en solid fanskare. Blackmore dannet Rainbow, der etter hvert Glover kom med som bassit - mens Coverdale startet Whitesnake.

I 1984 kom imidlertid besetningen fra gullårene 1970-73 sammen igjen, og Deep Purple gjorde et godt comeback med albumet Perfect Strangers. Denne gangt holde besetningen sammen til 1989, er Gillan vel omtrent fikk sparken til fordel for Joe Lynn Turner. Tre år senere var han derimot tilbake igjen.

Blackmore forsvant igjen ut i 1993, og på bandet siste studio-album - Rapture of the Deep fra 2005 - bestod besetningen av Paice, Glover, Gillan, Steve Morse og Don Airey - som offisielt også utgjør bandet i dag.

Siden 90-tallet har derimot Deep Purple hatt lite å fare med på dagens lister, og men de har trofast gitt ut nye album som vel ikke har imponert musikkpressen i nevneverdig grad.

Jon Lord døde i 2012, samtidig som dagens medlemmer av bandet - avslørte at et nytt Deep Purple-album kan være på trappende i 2013.

Med utgivelsene på starten av 1970-tallet, var Deep Purple med å definere tungrocken som en akseptert og banebrytende musikksjanger. Deres låter og album fra denne tiden blir regnet som inspirasjoner for en hel generasjon av tungrockere. Kommersielt nådde de høyden med singler som Black Night og Smoke On the Water.


storbritannia

DEEP PURPLE

BLACK NIGHT
1963 Parlaphone
(Deep Purple)
Produsert av Deep Purple
 deep purple black nightdeep purple in rock
Utgitt i enkelte land på albumet Deep Purple in Rock, senere inkludert på CD-utgaven.

usa uk tyskland norge
66 2 2 2


Sist redigert mandag, 30 juni 2014 11:30