mandag, 15 september 2014 09:22

Phil Collins - Against All Odds

Sommerens store ballade ble den første store låten til Phil Collins i Norge.

Philip David Charles Collins var synonymt som trommeslageren i Genesis og hadde vært medlem i bandet fra han var nitten i 1970. Han hadde trommet med stikkene fra femårsalderen, men sine første opptredener kom på helt andre fronter enn bak trommesettet.

Gjennom en kulturskole hjemme i Hounslow utenfor London fikk han som ung tenåring rollen i en oppsetning av Oliver, og gjennom 60-tallet medivrket han i flere oppsetninger. Et (veldig) godt trent øye kan kanskje også få øye på ham som en av hylende tenåringer i Beatles' A Hard Day's Night.

Til tross for en startende og lovende skuespillerkarriere, studerte Collins flittig trommekunnskapene både under kyndig opplæring og hjemme hos foreldrene. Genesis ble han medlem gjennom en annonse i 1970, men det skulle gå enda fire år før man hørte Collins vokalt på en innspilling. Da Peter Gabriel forlot bandet i 1975, tok det også flere runder før Collins fant seg til rette bak mikrofonen. Det førte til at Genesis sakte gikk fra å være en nokså krevende, men populært, band - til å bli en av verdens ledende grupper ut gjennom 80-tallet.

Midt mellom Genesis-utgivelsene tok Collins seg også tid til å forsiktig starte en solokarriere. Musikken fra hans første album par ikke preg av å være så mye differensiert fra bandets arbeid, og de mest synlige forskjellene lå i tekstene - der Collins tillot seg å være riktig så personlig.

Hans In the Air Tonight ble en stor suksess i 1981 (nr.4 i Norge), mens You Can't Hurry Love i 1983 for første gang brang ham helt til topps på egen hånd hjemme på de britiske øyene. Det måtte imidlertid en ballade fra en forholdvis glemt Rachel Ward-film, til å skaffe Collins hans virkelige gjennombrudd som soloartist i Norge.

Låten var egentlig en "leftover" fra hans første album i 1981, men ble bearbeidet og omskrevet til filmen Mot alle odds. Filmen forsvant vel nokså raskt i minnebøkene, men Collins låt fikk en Grammy for årets låt - foruten at den også ble nominert til en Oscar. I 2000 fikk Mariah Carey fin suksess med ikke mindre enn to innspillinger av låten, der hennes soloinnspilling gikk til nummer 2 på VGs singleliste - mens et samarbeid med Westlife gjorde den til en stor hit senere dette året.

Collins valgte allikevel ikke bruke Against All Odds på sitt neste album, No Jacket Required i 1985. Det ble hans første virkelige store album i Norge, selv om kun Sussudio ble en liten singlehit fra utgivelsen. Senere på året fikk han en liten hit i tospann med Marily Martin i nok en filmlåt, Seperate Lives - og året etter fikk han med Genesis en av årets største storselgere med Inivisible Touch - som riktignok ikke maktet å gi fra seg noen hitlåter her hjemme.

 På tampen av tiåret tok han selv rollen i en film, fremfor å kun bidra med musikken. Filmen het Buster - og den ga Collins en aldri så liten landeplage med hans versjon av A Groovy Kind of Love.

 

Publisert i 1984
fredag, 11 juli 2014 10:21

Genesis - Mama

Genesis ble dannet så langt tilbake som 1967, men først ti år senere fikk bandet sitt gjennombrudd i Norge.

De hadde sitt opphav i Surrey, London og ble bygget på to skoleband, Garden Wall og The Anon. I 1969 debuterte bandet med en nokså utstudert form for rock, som siden gikk i retning av pompøse og lange, progressive stykker. Fra 1971 var det et av de mestselgende gruppene innen denne sjangeren på begge sider av Atlanteren.

Besetningen var noe skiftende fra starten av, men fra 1971 ble Genesis stabilisert med følgende kvintett:


  • Peter Gabriel - f. 1950 - vokal
  • Tony Banks - f. 1950 - tangenter
  • Steve Hackett - f. 1950 - gitar
  • Phil Collins - f. 1951 - trommer
  • Mike Rutherford - f. 1950 - bass

Høydepunktene deres ble albumene Selling England By the Pound fra 1973 og The Lamb Lies Down On Broadway året etter. Sistnevnte ble etterfulgt av en storslått turne, som omtrent var en teateroppsetning med kostymer og effekter man knapt hadde sett maken til tidligere.

Mange spådde Genesis' død da Gabriel sluttet etter dette, men etter utallige vrakede kandidater steg Collins frem fra trommesettene og overtok mikrofonen. Hackett forsvant også i 1977, og samtidig startet de tre gjenværende medlemmene - Collins, Banks og Rutherford - å forenkle musikkstilen. Det kunne høres f.eks. på låten Follow You, Follow Me fra 1978.

Stikk i strid med hva musikkpressen trodde, økte nå populariteten ytterligere. Deres første albumplasseringer i Norge kom også, der albumet Wind and Wuthering i 1977 ble deres første tittel på VGs albumliste. Med albumet og singlen Abacab(nr 8) i 1981 markerte de seg for alvor som dyktige musikere med sans for gode og gjennomførte melodier, som også hadde radio- og hitpotensiale.  I Norge ble de nærmest kritikeryndlinger, selv om fans og skribenter noen år tidligere tok det nokså hardt at Genesis var blitt "kommers".

Phil Collins startet samtidig også en paralell solokarriere, og han hadde samme år (1981) sin første egen hitlåt i In the Air Tonight (nr. 4).

I 1983 kom oppfølgeren, enkelt og greit navngitt Genesis. Albumet fortsatte trenden med stadig høyere salgstall, og Mama ble en solid suksess - bortsett fra i USA og Sverige. Selve albumet høstet riktignok gode salgstall hos amerikanerne, men de fikk pussig nok ingen låter høyt på Billboard. I Sverige har Genesis av en eller annen grunn aldri vært noe stort navn.

I Norge gikk singlen til nummer 3 - mens albumet kun ble holdt borte fra toppen av The Monroes.

Tre år senere kom trioens virkelge storselger i Invisible Touch. Her krydde det over av hitlåter, der blant annet tittelsporet gikk helt til topps i USA . Denne gang var ting snudd helt på hodet, for ingen singler kom inn på VGs singleliste - til tross for at både låter som Invisible Touch og Land of Confusion fikk riktig så hyggelig tid på radioene. Sistnevnte blir av mange trukket frem som en av tidenes mest populære musikkvideoer.

På slutten av tiåret hørte man mest til Phil Collins' solokarriere, der han fikk flere store singler - også i Norge. Rutherford fikk også suksess med sitt prosjekt, Mike & The Mechanics - der låten The Living Years svippet innom listene i 1989.

I 1991 var derimot Genesis tilbake. Låten het nå No Son of Mine og albumet We Can't Dance, og denne gang fikk de suksess med både single og CD.

Publisert i 1983