fredag, 19 september 2014 16:36

Queen - Radio Ga Ga

Queen hadde først og fremst blitt et albumband i Norge, der singleutgivelsen slet med å oppnå de høyeste plasseringene på listene.

Radio Ga Ga skulle faktisk slå både Bohemian Rhapsody (1976) og We Are the Champions (1977) i så måte, da ingen låter fra kvartetten - verken før eller siden - nådde like høyt som Radio Ga Gas andreplass.

Etter albumet Jazz i 1978, som definitivt ikke var jazz, startet Mercury, Taylor, Deacon og May å eksperimentere med sjangre også utenfor den småpompøse rocken de var blitt kjent for. Crazy Little Thing Called Love (nr. 8 i 1979/80) var en retrosak satt i 50-årene, mens albumet Hot Space fra 1982 viste en tydelig tilnærming til mer dansevennlig pop.

I Norge fikk de jevnlige hitlåter, som Save Me (nr. 6/1980) og duetten med David Bowie i Under Preassure (nr.5/1981), mens deres største suksess både i USA og Storbritannia var en låt nordmenn aldri falt for: Another One Bites the Dust.

Med Radio Ga Ga som deres første single fra 1984-albumet The Works, trodde nok mange at Queen nå for alvor surfet godt inn på synthpop-bølgen - men albumet viste seg å være adskillig mer varierert enn som så. Låten var en kommentar til den stadig økende presset på det visulle i popbransjen, der musikkvideoene ble mer og mer sentrale i markedsføringen. Den nådde høyt på listene i store deler av verden, men i likhet med albumet - forespeilet den at den helt store bølgen av popularitet i USA var i ferd med å dale.

Neste single, I Want to Break Free, ble også en stor hit - og også tre låter til fra The Works ble sluppet på egen hånd.

Deretter var de blant bandene som opptrådde på Live Aid i 1985, før de slapp albumet A Kind of Magic året etter: Dette var dels spunnet rundt filmen Highlander, uten at det overbeviste norske platekjøpere. I plassering og antall uker på VGs albumliste, ble denne utgivelsen Queens labreste album siden 1974. Ingen singler slo heller til i Norge, i hvert fall ikke nok til at de oppnådde listeplasseringer, selv om tittelsporet fikk en del spilletid på radio. I ettertid har det vist seg at en låt som Who Wants to Live Forever, har vist å overleve tiårene - blant annet gjennom flere innspillinger av andre artister.

Queen slo derimot tilbake, i alle i fall i Norge, med neste skritt og album: The Miracle i 1989. Her var det tilbake til litt tyngre gitarer, og I Want it All førte dem igjen høyt på singlelistene.

Publisert i 1984
torsdag, 10 oktober 2013 10:14

Queen - We Are the Champions

Queen så ut til å ha landet på en trofast formel med ett album i året, et par-tre singler hørende til - og en mer eller mindre storslått følgende turnè.

Mercury og bandets oppfølger til A Day at the Opera og Bohemian Rhapsody, var A Day at the Races i 1976. Denne hadde ikke gitt noen hitsingler på de norske listene, og mange skribenter mener også i ettertid at utgivelsen var nærmest som en liten mellomstopp for bandet - til tross for gode salgstall.

1977-utgivelsen News of the World skulle forandre på det. Med en av deres mest kjente låter sluppet i riktig før albumet kom i hyllene, We Are the Champions, var utgivelsene skreddersydd for konserter og allsang. I ettertid kan det virke noe snålt at deres riktig så gjennkjennelige We Will Rock You var plassert som en bortgjemt b-side på singlen, men det hele var nok smart gjennomtenkt da platekjøperne kunne sparke i gang albumet med to allerede kjente låter.

Begge disse sporene er kanskje Queens aller mest kjente og brukte låter i dag, der We Are the Champions har blitt noe av et ikon for sport og konkurranser. Det finnes vel også få låter som har blitt samplet og gjenbrukt slik som We Will Rock You, som jo deretter aldri hadde sin egen singleutgivelse.

Queen avsluttet året med News of the World Tour, som fikk noen amerikanske kritikere til å gå i taket. Året etter kom nok et album Jazz, med singlen Bicycle Race i spissen. Et live-album og en uvanlig rockabilly-låt Crazy Little Things Called Love fulgte deretter i 1979.

Da kalenderen rundet 1980 var Queen blitt større i USA enn i hjemlandet og Europa, og en av deres største hits der - Another One Bites the Dust - kom for eksempel aldri inn på norske singlelister. 

I det hele oppnådde faktisk ikke Queen å få de helt store singlene i Norge, men de oppnådde da en riktig så stor hit i tospann med David Bowie i 1981 med Under Pressure.



Publisert i 1977
onsdag, 02 oktober 2013 12:37

Queen - Bohemian Rhapsody

Med Bohemian Rhapsody sprengte Freddie Mercury og Queen alle grenser for hvordan en hitsingle kunne være.

Både låten og albumet A Night at the Opera var blant tidenes dyreste produksjoner, og bandet mikset her hard rock med elementer fra nettopp opera og scene som ikke bare passet Mercurys fremtreden og stemme utmerket: De utfordret også hva rock egentlig kunne defineres som.

Queens styrke var deres evne til å levere gode melodier midt inne i eksperimenteringen. Bohemian Rhapsody var en slags operette på fem minutter, der nye elementer avløste det forrige. Noe refreng fantes ikke, men de forskjellige temaene passet allikevel som hånd i hanske.

Som single ble låten desidert mest populær hjemme i Storbritannia, der singlen ble liggende hele ni uker på førsteplass og visstnok solgte over millionen.

Tilbake i 1975/76 var ikke alle kritikerne overbevist over om dette virkelig var "bra" musikk, men låten har vokst i anseelse med årene og fremstår i dag som noe av en klassiker: Ikke bare  fra midten av dette tiåret, men også i rockens historie generelt.

Låten ble også markedsført med hva mange ser som tidenes første egentlig musikkvideo, der det var en klar sammenheng mellom lyd og bilde - i motsetning til de fleste promovideoene som hadde blitt laget helt siden Beatles' dager.

Queen etablerte seg nå som et av britenes største band. Selv om oppfølgeren A Day at the Races kanskje forsvant noe da denne kom på tampen av 1976, hadde Mercury og Queen lagt grunnlaget for å nesten gjøre hva de ville i studio - og allikevel oppnå suksess.

Mot slutten av 1977 kom nok en klassiker i We are the Champions, hentet fra albumet News of the World.



Publisert i 1976
fredag, 23 august 2013 09:50

Queen - Killer Queen

1975 ble ikke bare Queens gjennombruddsår. Bandet skulle også levere en av rockens store klassikere.

Som band var Queen bygget på restene av Smile, en gruppe dannet i London rundt 1968 av bassisten Tim Staffell (f. 1947) og Roger Meddows Taylor (f. 1949). Med seg fikk de Brian Harold May (f. 1947) på gitar.

Smile holdt det gående til 1970, men spilte inn svært få låter. En ble imidlertid senere brukt på Queens debutalbum. Staffell forlot Smile, og inn kom Farrokh Bulsara (1946-91) som ganske så raskt tok artistnavnet Freddie Mercuy. Merucry, som var kunststudent, designet også logoen bandet skulle bruke på flere album gjennom hele karrieren.

Trioen skiftet umiddelbart bandnavn fra Smile til Queen, men de hadde behov for en fast bassist etter Staffells avgang. Valget falt til slutt på den noe yngre John Richard Deacon (f. 1951), og dermed var Queen stabilisert og skulle bestå uten utskfitninger like frem til Mercurys død i 1991.

Bandet fikk platekontrakt med EMI i samarbeid med studiokomplekset Trident. Produsenten Roy Thomas Baker var fra første stund en viktig brikke for utviklingen av Queen som albumartister. Stilen var en blanding av progressiv og hardrock, og verken produsent Baker, Mercury eller de andre medlemmene lot noe komme i veien for å kombinere sjangre og harmonier.

Debuten Queen i 1973 solgte OK hjemme i Storbritannia, men ikke stor mer. Queen II utgitt i mars 1974 gjorde det noe bedre og tjente på å ha bandets første singlehit, Seven Seas of Rhye. Oppmerksomheten ble stor nok til at dette ble Queens første album på den norske albumlisten.

Bare et halvt år senere var album nummer tre i platehyllene, Sheer Heart Attack. Selv om Queen beholdt de mer eksperimentelle låtene, var albumet preget av en mer rett-på-sak-rock, noe som gjorde at de opplevde et stort bykst i popularitet.

Singlen Killer Queen ble deres første virkelige store hit, både på de engelskspråklige listene og her hjemme. Den hadde både en sterk melodilinje og en originalitet som gjorde at låten skilte seg klart ut i det musikalske landskapet i 1974/75. Den var progressiv, men varte ikke femten minutter - og den var melodivennlig, uten å ty til langt billigere glamrock-løsninger.

Queen surfet ikke lenge på suksessen. Selv om oppfølgersinglen Now I'm Here gjorde det greit i hjemlandet, floppet tredjesinglen Lily of the Valley. Noe skyldes nok at bandet slett ikke promoterte singlen, da de allerede var langt på vei inn i produksjonen av deres fjerde album som ble utgitt i november 1975.

A Night at the Opera var noe av en risiko, det samme var den første singlen fra albumet Bohemian Rhapsody.

Resultatet ble akkurat som slagordet for disse sidene sier: En del av historien!


storbritannia

QUEEN

rmf logo

KILLER QUEEN
1974 EMI
(Freddie Mercury)
Produsert av Roy Thomas Baker og Queen
queen killer queen queen sherr heart attack
Utgitt på albumet Sheer Herat Attack
usa uk tyskland norge
12 2 12 2


Publisert i 1975