fredag, 06 desember 2013 09:02

Smokie - For a Few Dollars More

Smokies siste hitsingle i Norge, var ikke Smokies siste hit - men de fikk etter For a Few Dollars More ingen flere singler inn på våre lister.

Albumet The Montreux Album solgte heller ikke like mye som de forrige utgivelsene, og noe tydet kanskje på at nordmenn hadde fått en aldri så liten Smokie-overdose. De hadde derimot fått en trofast hærskare som også sørget for at 1979-albumet The Other Side of the Road gjorde sine saker helt OK - men deretter bar det hele ut i en bratt nedoverbakke.

Speider vi til Tyskland, der Smokie var superstjerner, var tendensen sammensvarende. Der holdt de seg på topp til 1980 men fem flere topp 10-singler, og blant disse var såpass kjente låter som Mexican Girl (en nr.1) og Oh, Carol, samt tre låter fra 1979-utgivelsen. Etter singlen San Francisco Bay, var det derimot slutt for de høyeste salgstallene også i Tyskland.

Det var opplagt at Smokie savnet Nicky Chinn og Mike Chapman, som de hadde brudd samarbeidet med fra og med 1979-albumet. Selv om f.eks. Mexican Girl hadde vært skrevet av Chris Norman og trommis Pete Spencer selv, manglet deres egne sanger mye av den berømmelige "prikken" som kjennetegnet Chinn/Chapman-låtene.

I 1981 og 1982 fulgte tre album på rekke og rad, der to av dem skrapet bunnen på albumlistene i Norge - mens den siste, Strangers in Paradise, ble en dundrende fiasko. Uten Spencer, reiste deretter Norman, Silson og Uttley for å kore på Agnetha Fältskogs soloalbum året etter, og på flyet over Atlanteren bestemte de tre seg enkelt og greit for at nok var nok.

Smokie var historie - trodde alle. Men tre år senere var inspirasjonen kommet tilbake, og selv om Chris Norman forlot bandet til fordel for en nokså suksessrik karriere i Tyskland - klarte bandet nå et comeback få trodde var mulig.

Norman ble erstattet av Black Lace-vokalist Alan Barton, Spencer forsvant ut til fordel for Steve Pinnel - og Martin Bullard ble rekrutert på keyboards.

I 1988 spredte en Smokie-feber seg over Norge, og tre album - hvorav to hitsamlinger - varslet bare om hva som skulle bli en av 1989s store overraskelser: Låten og albumet Boulevard of Broken Dreams.



Publisert i 1978

1977 skulle bli Smokies store år, med fire hitsingler og to album anført av deres mest gjenkjennelige i Living Next Door to Alice.

Alice var frontet på Greatest Hits som kom på markedet i november 1976. Den var en samling av bandets åtte singler til dags dato, med Alice og Lay Back In the Arms of Someone som to nye låter og singler.

Mens sistnevnte var nyskrevet, stammet Alice tilbake fra låtskriverparet Chinn/Chapmans tidlige dager, der låten allerede i 1972 heller anonymt hadde vært utgitt av australske New World. Til Smokie passet den som hånd i handske, og på en måte introduserte den gjenkjennelige Smokie-sounden en gang for alle.

Som single ble den deres største i de fleste land, utenom hjemme i Storbriannia der den plasseringsmessig ikke maktet å nå like høyt som gjennombruddet med If You Think You Know How to Love Me i 1975. Imidlertid skapte den liv i leiren for kvartetten, slik at også kommende singler skulle selge bra og nå høyt også hos kresne briter.

I Tyskland kapret den formelig toppen og gjorde for alvor Smokie til superstjerner der. Inne blant topp 10 holdt den seg i atten uker, og sørget for nesten elleville tilstander for frontfiguer og vokalist Chris Norman. Norman skulle selv etter oppløsningen av bandet, oppleve at tyskerne satte mer enn pris nok på hans egne soloutgivelser.

I Norge holdt Alice seg på topps i tolv uker fra mars til juni, mens Lay Back In the Arms of Someone surfet rundt like under de øverste plasseringene. Ingen Smokie-single har før eller siden toppet vår singleliste, men It's Your Life var farlig nær da den kun ble stoppet av Baccara senere på året.

En fjerde single, en innspilling av Searchers' Needles and Pins, gjorde det også skarpt både i Tyskland og Storbritannia, men denne kom aldri på VGs singleliste. Disse to låtene var utgitt på albumet Bright Lights and Back Alleys, som på albumlisten faktisk avløste Smokies samlealbum på førsteplass. Til sammen lå bandet noe utrolige 30 uker på topp, og kun Eagles og selvfølgelig Baccara var andre navn som slapp til på albumtoppen dette året.

Som låt ble Alice noe av en slags kulthit gjennom 80-tallet, ikke minst fordi spesielt irene ikke la fingrene gjennom på spørsmålet hvem Alice egentlig var. Det førte til frasen «who the f**k is Alice?» som i 1995 først ble en hit med nederlandske Goompie, før Smokie selv selvirnoisk spilte denne inn med daværende vokalist Mike Craft senere på året.

Resultatet ble Smokies comeback for listene, og en ny renessanse for låten, som forøvrig også av Smokie selv siden er nyinnspilt i en rekke versjoner - med samtlige tre vokalister.

Med Chris Norman som frontfigur ble heller ikke 1977 det siste året med Smokie-slagere. Mer var i vente det kommende året.




Publisert i 1977
mandag, 30 september 2013 17:16

Smokie - I'll Meet You at Midnight

Smokie skulle bruke 1976 til å videreføre suksessen fra året før. Det klarte vel kvartetten bare delvis, men I'll Meet You at Midnight viste at Bradford-guttene slett ikke var noen døgnfluer.

Albumet Midnight Cafè solgte ikke så mye som forgjengeren hjemme hos britene, men utgibvelsen gjorde det adskillig bedre i land som Norge og i særdeleshet Tyskland - hvor Smokie nå etablerte seg som et stort navn. Spesielt ble Chris Norman populær, noe han har utnyttet så og si helt til i dag.

Utgivelsen var som de to første albumene delt 50/50 for låtskrivingen mellom Smokies egne medlemmer og Chinn/Chapman, og i ly av I'll Meet You at Midnight ble også Something's Making Me Blue og Wild Wild Angels kjente låter, som har fulgt bandet på samleplater og konserter siden.

Glaminspirasjonen i musikken var nå så og si helt borte, og Smokie startet en rekke med utgivelser som skulle stadfeste både sound og popularitet.

Det utnyttet de med et samlealbum i starten av 1977 med to nye låter. Begge av disse ble store hits, og den ene handlet om ei nabojente ved navn Alice ...



 

Publisert i 1976
tirsdag, 03 september 2013 17:00

Smokie - If You Think You Know How to Love Me

Smokies første glimt av suksess, kom helt på tampen av glam-bølgen. Det kunne også tydelig høres på bandets to første utgivelser.

Chris Norman, Alan Silson og Terry Uttley var bare fjorten år gamle da de dannet sin første gruppe hjemme i Bradford. I 1965 endte de opp som The Yen og fikk tross alderen, en rekke spillejobber på småklubber rundt byen.

Etter endt skolegang brøt det hele sammen og bandmedlemmene forsøkte seg i andre grupper. Et av disse var The Black Cats, som i 1968 ble omdøpt til The Elizabethans da de tre vennene noe tilfeldig igjen var å finne i samme band. Trommis på denne tiden var Ron Kelly, som noen år tidligere nettopp hadde vært en viktig brikke i å inspirere Norman og kameratene til å starte et band.

Dette året ble de også musikere på fulltid, og de skrapte sammen nok interesse til noen plateinnspillinger - uten at noen som helst utenfor Bradford reagerte. RCA fanget deretter kvartetten i 1970, og bandnavnet ble forandret Kindness. Første single for RCA ble til de grader en fiasko, slik at de rekordraskt ble droppet av selskapet.

Neste forsøk var Decca. Om ikke oppholdet der ble noe mer suksessfullt, førte de imidlertid til et oppdrag som backingband for Peter Noone fra Herman Hermit's. Noen historier sier at bandet og Noone på ingen måter fant tonen, men engasjementet førte dem til Frankfurt der de omsider ble introdusert for glamrockens fremste bakmenn, Nicky Chinn og Mike Chapman.

Ron Kelly trakk seg fra bandet omtrent på samme tid, og ble erstattet av Pete Spencer. Bandnavnet ble igjen forandret, denne gang til Smokey - og de ble etter mange overtalelser signert til Chinn og Chapmans etikett RAK.

Smokeys debut ble Pass it Around i februar 1975. Som med de kommende utgivelsene, var albumet en miks mellom bandmedlemmenes låter og noen originalskrevne Chinn/Chapman-komposisjoner. Stilen var en miks mellom erkebritisk gitarrock og elementer fra glambølgen.

Dessverre for Smokey ble tittelsporet bannlyst av BBC, grunnet "mistanker" om marihuana-flørt i teksten. Både single og album strandet dermed langt nede på listene, men den solgte da bedre enn tidligere forsøk.

Smokey og Chinn/Chapman ga seg derimot ikke, og deres neste forsøk utgitt høsten 1975, albumet Changing All the Time, skulle bli et fint gjennombrudd. Denne ble frontet av If You Think You Know How to Love Me, som langt på vei staket ut veien for det kommende Smokie-soundet.

Også single nummer to, Don't Play Your Rock 'n Roll To Me gjorde det bra.

På tampen av året ble også bandnavnet modifisert fra Smokey til Smokie, for å unngå eventuelle misforståelser til Smokey Robinson. Da var bandet allerede store i Tyskland, og med platesalget godt i gang også i Norge og hjemlandet, var det duket for en rekke fine Smokie-år fremover.


storbritannia

SMOKEY

IF YOU THINK YOU KNOW HOW TO LOVE ME
1975 RAK
(Nicky Chinn/Mike Chapman)
Produsert av Mike Chapman & Nicky Chinn
smokey if you think you know smokey changing all the time
Utgitt på albumet Changing All the Time
uk tyskland norge
3 8 6


 

Publisert i 1975