mandag, 25 februar 2013 20:12

Vicky Leandros - Après toi

Skrevet av

TV-mediets påvirkningskraft gjenspeilte seg for andre år på rad, da årets vinner av Eurovision Song Contest invaderte listene over det meste av Europa forsommeren 1972.

Det skjedde med en gresk sangerinne, bosatt i Tyskland og syngende for Luxembourg: Vassiliki Papathanasiou. På scene og plate kjent som Vicky Leandros.

Hun var ingen nykommer i bransjen og hadde helt siden 1965 hadde stor suksess i Vest-Tyskland og nabolandene både på tysk og fransk. Vicky hadde vært bosatt siden hun var omlag ti år gammel, og faren - Marios Panas - komponerte selv mange av slagerne hennes. Leandros er faktisk Marios opprinnelige fornavn!

Vickys første slager kom med Messer Gabel Schere Licht på sommeren 1965 - da kun som Vicky, og i 1967 stilte hun for første gang opp i Eurovision med originalinnspillingen av L'amour est bleu: En låt som i hennes versjon bare ble en moderat suksess med en 27. plass på de tyske listene. Året etter nådde den toppen av Billboard i en versjon av orkesterkongen Paul Mauriat.

Låta førte allikevel til at karriren tok for alvor av, og i årene som kom florerte det med slagere og hits. Den største av mange  var Ich bin i 1971. Samme året vant hun bronserosen i Montreux, for sitt TV-show som nettopp het Ich bin.

Nord for Skagen og det tyskspråklige markedet forble hun derimot et ukjent navn, før hun sang seg helt til topps fra den store finalen i Edinburgh med Après toi. Her slo hun blant annet hjemlandets storfavoritter The New Seekers. Deres Beg, Steal or Borrow hindret Vicky Leandros fra en nummer èn i Norge, og for en stund var det dobbelt Eurovision på VG-lista i april og mai dette året.

Après toi ble utgitt på sju forskjellige språk, og det skulle vel godt gjøres å unngå å høre denne låta i en eller annen innspilling denne våren - samme hvor i Europa man oppholdt seg. Selv i Japan var Vicky en stor navn, og hun var en få europeiske artister som våget å gi seg inn på det japanske språket.

På de britiske listene holdt hun seg i seksten uker med en engelsk versjon av låta: Come What May.  Og i motsetning til fjorårets Severine, klarte Vicky til dels å følge opp suksessen med singler som The Love In Your Eyes og When Bouzoukis Played.

Her i Norge elsket vi først og fremst originalinnspilingen på fransk, og overså videre glatt videre singler fra Leandros.

I Tyskland, som var Vickys hovedmarked, var allikevel Après toi hennes største singlehit. Hun fikk flere adskillig større singleslagere der senere, og i 1974 gikk Theo wir fahr'n nach Lodz omsider helt til topps på de tyske listene.

Hun forble et stort navn på det såkalte "kontinentet" helt ut tiåret, selv om en amerikansk lansering endte i fiasko. I 1978/79 tok hun seg en pause da hun ble mor, og siden klarte hun aldri vel å hente inn det store comebacket.

Vicky Leandros forlot imidlertid aldri musikkbransjen, og navnet hennes forsvant aldri helt fra offentligheten. Mellom sporadiske utgivelser og nokså tilbaketrukket familieliv, var hun også en stund sterkt engasjert i gresk politikk.

I 2006 forsøkte hun seg igjen i Eurovision, men forsøket Don't Break My Heart endte i det tyske finaleuttaket. Låta entret imidlertid de tyske listene. I 2011 kom hun igjen i søkelyset, denne gang i en mer eller mindre ellevill "duett" med Scooter i deres C'est Bleu.

Vicky Leandros var kanskje ved siden av ABBA den mest suksessrike av Eurovision-vinnere fra 70-tallet. Hun visste å dra fordel av TV-showet og utnyttet dette i en allerede langt på vei etablert karriere.

Gjennom karrieren har hun også samarbeidet med rekke andre artister i flere sjangre, og hun har hele tiden alltid klart å veksle finurlig mellom sine greske røtter, erketysk slager - og rendyrket pop.


hellas

VICKY LEANDROS (f. 1949)

APRÉS TOI
1972 Phillips
(Mario Panas/Klaus Munro/Yves Decca)
Produsert av Klaus Munro
 vicky leandros apres toi

uk tyskland norge
2 11 2


Sist redigert mandag, 30 juni 2014 11:47