onsdag, 12 februar 2014 11:28

Electric Light Orchestra - Xanadu | I'm Alive

Skrevet av

Med Gene Kelly og Olivia Newton-John på rollelisten skulle sci-fi musikalen Xanadu være sikret suksess: Den ble en katastrofe! Musikken med ELO og Newton-John ble derimot blant årets mest populære.

Jeff Lynne og hans Electric Light Orchestra gikk inn i 80-tallet som en av verdens mestselgende albumgrupper, og i 1980 våknet også singlekjøperne.

Tittelsporet, sunget av Newton-John skulle bli ELOs største hit noensinne, og også andre låtene fra filmmusikken til Xanadu gjorde det  skarpt verden over. I'm Alive gjorde sitt til at Lynne og de tre andre i ELO faktisk ble blant de svært få navnene i 1980 som maktet flere enn en enslig hitsingle dette året.

Soundtracket til Xanadu var todelt. Første halvdel var av og med Newton-John i samarbeid med låtskriver og produsent John Farrar, som også hadde stått bak låter til Grease og ikke minst You're the One That I Want  i 1978.

Andre halvdel var ELOs verk, der gruppen og Newton-John til slutt forentes i tittelsporet.

Året etter tok Jeff Lynne ELO inn i tidsreisenes alder med konseptalbumet Time, som ble nok en stor suksess. Noen fans savnet riktignok strykerne fra 70-årets ELO, men Time stod allikevel trygt i en egen tid frontet av singlene Hold On Tight (nr 7 i Norge) og Twilight.

Rock N' Roll Is King (nr. 6) ble en ny singlehit i 1983, mens albumet Secret Messages fikk heller labre kritikker. Noe skyldes kanskje at plateselskapet tvang Lynne til å halvere prosjektet, slik at halvparten av låtene aldri ble utgitt. Blant disse var den ennå sagnomsuste Beatles Forever, som siden kun har figurert rundt i demo-utgaver.

Lynne bestemte seg for å ta en pause, samtidig som bassist Kelly Groucutt forlot bandet - og trommis Bev Bevan gikk til Black Sabbath. I 1986 var allikevel ELO tilbake i platehyllene i en adskillig enklere form, med Lynne, Bevan og Richard Tandy som gjenværende medlemmer. Balance of Power med korte treminutterslåter og en frisk produksjon, fikk stort sett skryt og solgte bra, selv om enkelte påpekte at utgivelsen bar preg å være mer Jeff Lynne solo enn ELO.

Deretter ble bandet oppløst: Lynne ble en av det kommende tiårets store produsenter og låtskrivere for "falne stjerner" som Tom Petty, Roy Orbison - og ikke minst prosjektet Traveling Wilburys. Og på midten av 90-tallet var han sentral i å pusse opp glemte låter fra Beatles-katalogen.

Selv om Bevan pusset støvet av ELO dette tiåret i Electric Light Orchestra Part II, regnes albumet Zoom i 2001 som eneste ofisielle ELO-album i ettertid. Her medvirket kun Tandy fra originalmedlemmene (og på en enkelt låt) utenom Lynne, og tog og overskudd hadde nok forlatt perrongen for ELO som band.

Til tross for store salgstall og Lynnes senere status som en studiotrollmann, har allikevel verken han eller Electric Light Orchestra underlig nok fått noen heder og ære i f.eks. Rock & Roll Hall of Fame.

Olivia Newton-John skulle bruke suksessen i 1980 til å bygge videre på en allerede stor karriere, spesielt i USA.

I Norge ble hun aldri en storselger, og kun Heart Attack skulle gjeste våre lister i ettertid. 1981-albumet Physical solgte allikevel bra også her, mens både tittelspor og album ble noe av en gigantsuksess over Atlanteren.

På midten av 80-tallet falt popkarrieren noe, men hun ble destod mer synlig i mediene gjennom sine engasjement for helse og velvære - og ikke minst bidro hun til å synliggjøre et tabu-område - som det den gang var - for brystkreften.

Hun har fortsatt med regelmessige utgivelser, blant annet et par juleinnspillinger som har blitt godt mottatt - og Newton-John befinner seg musikalsk i dag godt innenfor voksenpop-en.

Fiaskoen til Xanadu som film, gjorde at det ble en liten pause i de store musikalfilmene fra Hollywood. Det var som om man ventet på at nye trender i popmarkedet skulle stabilisere seg - og det gjorde det jo. Først ut i en ny rekke av filmbaserte hits, skulle bli noe av en farsott på norske TV-skjermer: Fame.




 

Sist redigert mandag, 30 juni 2014 11:25