1983s mest omtalte par i fedrelandet var Jahn Teigen og Anita Skorgan. Friendly og albumet Cheek to Cheek ble en av sommerens store suksesser, etter at paret også hadde vært på en Eurovision-tur til München et par måneder tidligere.

Der kom Do-re-mi på Teigens beste plassering internasjonalt med en niendeplass, og på hjemmebane skjøt den opp til nummer 2 på VGs singleliste. Låten var skrevet av paret sammen, men var egentlig en soloutgivelse med Teigen alene. I den norske finalen var ikke Skorgan på scenen i det hele tatt, for der stod nemlig Wenche Myhre. Wenche ble imidlertid nærmest tvunget ut av prosjektet, da hun også deltok i den tyske utvelgelsen. Do-re-mi spilte hun deretter inn alene til hennes egen utgivelse av året, Vi lever.

Friendly og albumet Cheek to Cheek var mye Skorgans håndverk. Hun produserte det hele, der de 10 låtene var skrevet i solid samarbeid med Teigen og blant annet Herodes Falsk. Det var Teigens første engelskspråklige utgivelse siden 1978, og Skorgans aller første.Der Friendly ikke maktet ikke å kapre førsteplassen i sommervarmen, gjorde albumet dette i seks uker på nyåret 1984.

Selv om paret giftet seg og kom om mulig enda mer i rampelyset, valgte de å fortsette sine egne karrierer fremfor å fortsette samarbeidet som duo. Teigen tok seg rett og slett en platepause, før han i 1988 slo tilbake med Klovn uten scene og MGP-bidraget Glasnost.

Antia Skorgan fortsatte på engelsk og fikk fine salgstall på egen hånd med Karma i 1985 og White Magic i 1986, men noen flere singlehits fikk hun aldri siden. Popkarrieren hennes tok en brå slutt med albumet Basic i 1990, som ble en dundrende fiasko, og deretter har hun valgt sin egen karrierevei med sporadiske utgivelser, småkonserter og som pianolærer. Hun har fortsatt som komponist for andre og fra tid til annen dukket opp i prosjekter som Queen Bees og Menmen.

Hennes samlealbum fra 2009, Hele veien, tok henne tilbake til fine salgstall og høye listeplasseringer. I 2013 samarbeidet med Terje Nordby på La høsten være som den er, som også ble godt mottatt.

På privaten tok samarbeidet med Teigen slutt i 1987, etter tre års ekteskap og en dundrende fiasko i en rockete oppsetning av La Boheme.

 

 

Publisert i 1983
torsdag, 15 mai 2014 00:00

Jahn Teigen - Bli bra igjen | Adieu

Hvem som helst kunne bli anpusten av Jahn Teigens tempo i årene 1978 til 1983. Etter et år med filminnspilling og scenemusikk, ble albumet Klar dag/instamatik nok en stor suksess i 1982.

Det maktet riktgnok ikke å toppe VGs albumliste, slik hans forrige tre album hadde gjort - men i motsetning til 1980-utgivelsen Mentalkrem, kom albumet med to store singler.

Bli bra igjen var en låt egentlig skrevet av det israelsk-amerikanske ekteparet Shuki Levy og Deborah Shelton, der sistnevnte et par år senere ble verdensberømt gjennom tre sesonger i Dallas! På norsk ble låten en av Teigens mest muntre og holdbare innspillinger, der mottoet var et typsik Teigensk "Stå på"!

Bare noen uker etter at singlen var utgitt i januar, stilte Teigen opp i Melodi Grand Prix - for tredje gang på fem år. Denne gangen hadde han med seg Anita Skorgan, og balladen Adieu - som ble inkludert på Klar dag - seiret klart. Den ble verken en 0-poenger eller en kjempeslager men skaffet Teigen hans andre singlehit for året.

Duetten sørget også for noe av spalteplass for paret, som i månedene som kom for alvor innledet et forhold både foran og bak studioveggene.

1982 var også året det siste kreative året for Prima Vera, der Teigen sammen med Falsk og Mathiesen fikk en stor albumselger med Ha, ha he, he, ho. De spilte også inn "filmen" Olavs menn, som både på lerret og på plate skulle få premiere året etter.

For Anita Skorgan var dette hennes andre tredje single på listene etter MGP-låtene Casanova og Oliver. Hun hadde hatt fin suksess med langtidsselgeren Pastell i 1981, og samarbeidet med Teigen skulle bare gjøre henne enda mer populær i årene som kom.

Jahn Teigen gikk ut av 1982 som landets desidert mest populære popartist: Noe han fint skulle ta vare på også det kommende året med to nye hitsingler: En på norsk - og en på engelsk i tospann med Skorgan..

*Videoen under til Bli bra igjen er fra 2001:


 


 


Publisert i 1982
onsdag, 04 desember 2013 10:31

Jahn Teigen - Mil etter mil

Jahn - egentlig Jan - Teigen hadde allerede en lang karriere bak seg, da karrieren hans for alltid tok nye veier i Paris, 22. april 1978.

Karrieren hadde startet hjemme i Tønsberg, der Jahn 15 år gammel ble med i et lokalt band - The Little Stones - selvfølgelig godt inspirert av et par fremadstormende britiske band. The Enemies ble dannet året etter og  skaffet både han fin sceneerfaring som musiker og sanger, blant annet som backingband for barnestjernen Anne-Mette Pålsrud.

Bandet fikk også utgitt et album på CBS, som vel ikke akkurat solgte i bøtter og spann.

Etter en rundtur som DJ på utestedet Rondo i Oslo (senere brukt som albumnavn), ble Teigen i 1968 med i gruppen Red Squares, som egentlig hadde sin hovedbase i Danmark. De ble sendt ut på en turne til Israel, som på denne tiden hungret riktig så godt etter vestlig musikk - og da Red Squares vendte tilbake - var Jahn Teigen blitt tilbake i landet.

Han var der blitt medlem av gruppen Lions of Juda, som fikk utgitt flere singler uten noen store suksess. Både disse låtene og tidligere Teigen-innspillinger, ble utgitt på et samlealbum i 1975.

Jahn Teigens gjennombrudd på hjemmebane, kom i 1972 da han tilbake i Norge ble medlem av Popol Vuh - et band som sjokkerte musikknorge med sin svært så internasjonale stil, med klare referanser til utenlandske progband som Genesis og Yes. Deres 1976-album, da som Popol Ace, solgte usedvanlig mye til å være et norsk rockealbum.

Bandet ble også lagt merke til utenfor de norske grensene, men en lansering i andre land rant ut i sanden. Historien sier også at det var i 1975 Teigen ble tilbudt den ledige vokalplassen i Genesis, men takket nei nettopp grunnet de videre planene med Popol Ace.

Fra 1976 satset Teigen dels på en solokarriere, og dels som "gal underholder" sammen med Herodes Falsk og Tom Mathiesen i Prima Vera. Ingen av karrierevalgene tok vel helt av det første året, og Teigen ble mer omtalt rundt en viss skjelettopptreden sammen med Inger Lise Rypdal i Melodi Grand Prix - og sammen med Gro Anita Schønn i en oppsetning av The Rocky Horror Show.

Syngende på engelsk fikk han utgitt sitt første virkelige soloalbum, Teigens tivoli, i 1977 - mens han på høsten og vinteren arbeidet med album nummer to. Han hadde allerede deltatt jevnlig i de norske MGP-finalene, men med nye regler vant han senvinteren 1978 den hjemlige finalen for første gang.

Mil etter mil, skrevet av Kai Eide, ble ikke umiddelbart en hitsingle - ikke før den berømte 0-en (ikke) kom i finalen i Paris i april. Da ble låten utgitt i en helt ny og adskillig mer pop/rock-rettet innspilling enn live-opptredenen og var ikke til å kjenne igjen. Den ble også skviset inn i en engelsk versjon på Teigens andre album, This Year's Looser.

Det kan synes som om det finnes to studioversjoner av Mil etter mil, der den mest kjente er gjengitt under. Teigen hevdet selv - i følge enkelte kilder - at noe av fiaskoen i Paris måtte tilskrives Egil Monn-Iversens nesten jazzaktige arrangement i fiinalen, og man kan bare spekulere i hvordan låten hadde klart seg om den senere gitarorienterte versjonen hadde blitt brukt.

Med flere låter som henviste til "fadesen" i Paris, ble Teigen nå Norges nye folkehelt med en selvironi og uhøytidelighet som vakte oppsikt i popbransjen. Senere på året ble også Jeg gi'kke opp en hit - og fra 1979 satset Jahn Teigen nesten utelukkende på norskspråklige innspillinger.

Jahn Teigen klarte å beholde en usedvanlig teft mellom seriøse innspillinger og humor - og ble frem mot starten av 80-tallet kanskje landets fremste popartist. Suksessen fortsatte inn i det nye tiåret, og i 1982 fikk Teigen to store singler på VGs låtliste: Bli bra igjen og Adieu.

 




 

Publisert i 1978