søndag, 25 november 2012 00:00

Kinks - Waterloo Sunset

Etter å ha toppet de norske listene i 1966 med Sunny Afternoon, hadde også nordmenn fått øyne og ører opp for The Kinks.

I etterkant fikk britene også inn låta Dead End Street på VG-lista, før en av deres mest minneverdige innspillinger i Waterloo Sunset, gjorde det helt greit sommertider i 1967.

Historien om Terry og Julie blir ofte regnet som en av de fineste hyllestene til London, og både det fiktive paret og låta har gjentatte ganger blitt referert til i både bøker og musikk. Store navn som David Bowie, Peter Gabriel og Def Leppard har siden spilt inn sine versjoner.

For The Kinks kom singlesuksessene mer sporadisk fra bandet etter denne singlen, og bandet ble utsatt for flere utskfitninger. Trioen Ray Davies, Dave Davies og Mick Avroy ble lenge bærebjelkene i bandet, og sistnevnte forlot først The Kinks i 1984.

Bandet gjestet etter 1967 aldri de norske singlelistene siden, men albumene Give People What They Want og State of Confusion surfet innom albumlistene i 1981 og 1983.

Etter en downperiode også i hjemlandet på 70-tallet, fikk bandet en liten renesansse i popularitet da punkbølgen stilnet - og spesielt det nevnte albumet State of Confusion fra 1983 ble godt mottatt. Den inneholdt også deres siste store hitsingle med Come Dancing.

Med kun Davies-brødrene igjen fra originalbesetningen, kom bandets siste utgivelse i 1993 - og tre år senere var det definitvt slutt.

Av de mange britiske bandene som kom i kjølvannet av Beatles i 1963/64, var The Kinks en av de mest suksessrike og innflytelsfulle. Ray Davies' og bandets låter, har vist i ettertid å være svært så levedyktige og har blitt innspilt av en rekke senere artister og grupper.


storbritannia

THE KINKS

WATERLOO SUNSET
1967 Pye
(Ray Davies)
Produsert av Shel Talmy
 kinks waterloo sunsetkinks something else
Også utgitt på albumet Something Else by The Kinks
rs42

uk tyskland norge
2 7 7


Publisert i 1967
onsdag, 01 august 2012 00:00

Kinks - Sunny Afternoon

I 1966 hadde The Kinks forlatt den rå gitarrocken som de hadde slått gjennom med et par år tidligere. Klassikeren You Really Got Me hadde ikke fenget de norske platekjøperne den gang i 1964, men nå slo de også gjennom i Norge.

Det var fortsatt rock for kvintetten, som fra 1964 til 1967 fikk kun en av 13 singler under Topp 10 i Storbritannia. Men tekstene var blitt mer ettertenksomme, og musikkstilen hadde nå like mye - om ikke mer -  til felles med britiske melodiøse toner som amerikansk Rhythm & blues.

Sunny Afternoon gikk til topps i begge landene denne sommeren, og den hadde en nokså snedig sarkastisk tekst som kanskje ikke nordboerne fikk helt med seg. Det var kanskje fordi frontfigur og låtskriver nå tok britene på kornet i tekstene, noe han skulle videreføre med bandet i mange år fremover.

The Kinks hadde fire store singler i Norge dette året. Foruten listetopperen Sunny Afternoon, var disse Till The End of Day (januar), Dedicated Follower of the Fashion (april) og Dead End Street som skulle overvintre til 1967.

Noe stort fotfeste fikk de imidlertid vel aldri her til lands, men vi hadde da vett nok til å få en klassiker som Waterloo Sunset inn på VG-lista sommeren 1967.


storbritannia

THE KINKS

SUNNY AFTERNOON
1966 Pye
(Ray Davies)
Produsert av Shel Talmy
 kinks sunny afternoonkinks face
Utgitt på albumet Face to Face

usa uk tyskland norge
14 1 7 1
Publisert i 1966
mandag, 07 mai 2012 00:00

Kinks - You Really Got Me

Londonbrødrene Raymond (Ray) Douglas og Dave Davies spilte sammen med bassisten Peter Quaife i The Ravens, da speider og produsent Shel Talmy kom over en demo av gutta.

Han fikk dem etter hvert til selskapet Pye, fikk inn Mick Avory som fast trommis - og de omdøpte seg deretter til The Kinks. Stilen deres var fra starten av en motpol til den mer polerte beaten fra Mersey, og det var mer en råhet av tidlig rock & roll i kompet enn britisk skiffle - noe som var typisk for flere London-grupper som etter hvert trådde frem fra klubbene.

Singledebuten, en cover av Little Richards Long Tall Sally, fikk svært liten oppmerksomhet, og fremtiden så ikke veldig lys da Ray Douglas' egenpennede You Still Want Me også floppet. Single nummer tre You Really Got Me skulle derimot forandre på det meste, en låt som skulle bli en av de viktigste og mest markante låtene i historien.

Det særegne med låta den gang, var det nesten bombastiske lydbildet - der det virket som hvert enkelt instrument var lesset over hverandre. Gitarene var mer råere enn hva man hadde hørt på en hitsingle tidligere, og det gjør den til en direkte forløper til hardrocken som skulle komme noen år senere.

Oppfølgeren All Day and All of the Night var nesten prikk lik, og gjorde det også nesten like bra i salgstall. Den markerte at The Kinks var en gruppe å regne med fremover, og bandet skulle i 1964 og 1965 bli blant Storbritannias aller mest populære grupper - med 7-8 store hitsingler og også godt mottatte album. Kinks valgte også å inkludere hitsinglene sine på albumene, noe som egentlig var svært uvanlig på denne tiden.

Men det var faktisk først etter disse første "viktige" årene at bandet fikk sitt gjennombrudd her i Norge. Det skjedde i 1966 - og først etter at Ray Davies og bandet forsiktig hadde begynt å dreie musikken mot melodiøse og velkomponerte pop- og rocklåter.


storbritannia

THE KINKS

 

rmf logo

YOU REALLY GOT ME
1964 Pye
(Ray Davies)
Produsert av Shel Talmy
kinks cover
rs80

usa uk tyskland
7 1 39


Publisert i 1964