tirsdag, 16 september 2014 08:42

Stevie Wonder - I Just Called to Say I Love You

1984s mest populære single over hele verden, kom fra Stevie Wonder - som vel kreativt sett var over sin største periode som artist og musiker.

Kommersielt ble derimot I Just Called to Say I Love You hans kanskje største hitlåt noensinne, og ingen andre singler i 1984 overgikk Wonder i salgstall og popularitet. Riktignok ble han forbigått av Band Aid mot slutten av året, men det ble jo de fleste på 80-tallet.

Wonder hadde etter sin klassiske periode på 70-tallet som kulminerte med albumet Songs in the Key of Life i 1976, tatt det usedvanlig rolig på albumfronten. Foruten et slags "dokumentaralbum", hadde han kun gitt ut en studioutgivelse med Hotter than July i 1980. Det var kanskje også grunnen til at det ikke akkurat florerte med singler fra Wonder.

Han gjorde seg allikevel bemerket med singlen Master Blaster, som lå i nesten fire måneder på VGs singleliste fra 1980 til 1981. Også den mer eller mindre særegne Do I Do, fra Wonders samlealbum i 1982, maktet å komme seg inn på listene - en nummer 8 i juli. Hans største suksess var allikevel i duett med Paul McCartney på Ebony and Ivory.

I Just Called to Say I Love var fra filmen og albumet The Woman in Red, der Wonder leverte musikken til. Han sang imidlertid bare på halvparten av låtene, slik at albumet ikke blir regnet som noen soloutgivelse. De resterende låtene var dels instrumentale, og dels synget av Dionne Warwick.

Foruten at albumet også toppet i Norge, ble den allikevel liten i forhold til låtas popularitet: Den toppet i 10 av sine 16 uker, og slo dermed Wham! i popularitet med en enslig uke på topp.

I ettertid har vel kanskje ikke låten med sin noe sterile produksjon klart å overleve 80-tallet, men den var markant nok i sin tid til å få en Oscar for beste filmlåt.

Wonders to neste album i 1985 og 1987 ble ikke like godt mottatt som tidligere utgivelser, og hans single Part Time Lover i 1985 - ble hans siste store virkelige hitlåt (nr 5 i Norge). Sammen med Dionne Warvick, Gladys Knight og Elton John fikk han derimot en storselger i That's What Friends Are For på tampen av 1985, men denne singlen gikk kun til nummer 7 på vår hjemlige singleliste.

Siden har han bare vært sporadisk aktiv med nye innspillinger, og hans siste album kom i 2005 med A Time to Love - som inneholdt What the Fuzz, en låt med Prince og En Vogue som ga Wonder hans siste lille listeplassering i Norge.

Stevie Wonder blir regnet som en ledende artist, spesielt innen amerikansk popmusikk, der han var banebrytende med sin blanding av sjangre og utnyttelse av ny studioteknologi. Han har også fått honnør for sin rolle i politiske temaer, og han var sterkt medvirkende til at Martin Luther King fikk sin nasjonale høytidsdag i USA. Wonder var også sterkt mot det sørafrikanske apartheid-regimet, og han ble belønnet av FN for denne innsatsen.

I skrivende stund er Wonder i ferd med å ferdigstille hele to album, begge i samarbeid med produsent David Foster. Disse vil bli hans første nye innspillinger på ti år.

 

Publisert i 1984

Lennon var død og Wings var historie. Men med George Martin tilbake i produsentstolen, seilte Paul McCartney frem i 1982 som en av årets storselgere.

Starten på albumet Tug of War var egentlig tiltenkt som et Wings-album, men etter Lennons død følte både han, konen Linda og gitarist Denny Laine at tiden var moden for en forandring. McCartney hadde allerede hatt måtelig suksess med sin 1980-utgivelse, men med Martin som produsent - tok han for alvor steget inn i 80-tallet og la det mer eksperimentelle som hadde preget McCartney II  bak seg.

Tug of War innledet et par-tre gyldne år for Macca, og den var anført av en av årets største singler i tospann med Stevie Wonder: Ebony and Ivory.

Låten var opprinnelig tenkt som nettopp det, svart og hvit, med henspeiling til pianoets hvite og svarte tangenter: Men med en hvit og mørk sanger bak mikrofonen, fikk snart skribenter og lyttere assosiasjoner også utenfor det tiltenkte uskyldige.

Den tanken ble ytterlige forsterket da McCartney senere på året kom med nok en duett med en mørk artist, Michael Jackson i dennes This Girl is Mine.

Ebony and Ivorys har vel blitt et lite hatobjekt gjennom årgangene, og den er en låt McCartney spiller svært sjeldent til tross for suksessen. Av og til omtalt som en av tidenes "verste" duetter, er vel låten et typisk janteoffer: Et stykke popmusikk som ble så populær at det etter hvert ble litt for mye for hvermannsen.

For McCartney skapte den uansett en av hans største singler fra et soloalbum, og låten gjorde også Tug of War til en millionselger.

Paul og George Martin fortsatte samarbeidet også videre. En god låter var uferdige fra sesjonene til innspillingen: Og i 1983 var McCartney tilbake på toppen med Pipes of Peace - og nok en stor suksess med en duett: Say Say Say sammen med Michael Jackson.

For Stevie Wonder var dette hans andre singlehit dette tiåret.

Hotter Than July hadde vært en langtidsselger i overgangen 1980/81, og selv om han på norske lister hadde hatt noe tungt med å få singlene inn på VGs barometer - hadde til og med nordmenn våknet til klassikeren og en av rockens store utgivelser: Songs in the Key of Life fra 1976. Selv velkjente Sir Duke hadde vært innen noen få uker på VGs singleliste i 1977.

Duetten med McCartney skulle bli Wonders andre av tre listetoppere hos oss, og der den første hadde vært helt tilbake i 1969/70 med Yester-Me, Yester-You, Yesterday.

Det skulle imidlertid gå enda et par år før hans største låt, i alle fall kommersielt, kom: I 1984 beslagla popballaden I Just Called to Say I Love You førsteplassen i flere måneder.


 


Publisert i 1982

Stevie Wonder var nesten allerede en veteran innen amerikansk soulmusikk, da han like før julehøytiden 1969, for alvor også slo i gjennom i Europa med Yester-Me, Yester-You, Yesterday.

Stevie var født som Stevland Hardaway Judkins i 1950, men vokste opp med etternavnet Morris etter at mora brøt med faren og flyttet ut med ungeflokken. Stevie var egentlig ikke født blind, men han kom til verden seks uker for tidlig, og evnen til å se hadde ikke utviklet seg tilstrekkelig til at synet kunne reddes.

Som tiåring kunne Little Stevie Wonder, som han ble kalt på de første utgivelsene, spille flere instrumenter - og han var også da aktiv i kor. Familien bodde nå i Detroit, Tamla Motowns hjemby. Det var via rykter og lovord om denne blinde vidundergutten, at Ronnie White fra Motowns gruppe The Miracles, valgte å oppsøke Morris-familien for å møte tiåringen. Imponert over talentet, fikk White med både mor og gutt til Motowns øverste etasjer - og Stevie ble nesten umiddelbart signert til selskapet.

De første utgivelsene ble heller neglisjert av de fleste, men i 1963 - da Stevie var tretten år gammel - gikk låta Fingertips like til nummer 1 på Billboard. Singlecoveret var preget med "The 12 Year Old Genius", som også var tittelen på LP-utgivelsen dette året. På innspillingen spilte Stevie de fleste instrumentene selv, med hjelp av blant annet Marvin Gaye på trommer. Både single og album var opprinnelig live-opptak.

Oppfølgeren Uptight (Everything's Alright) gjorde det også skarpt, og fenomenet fikk nå også oppmerksomhet i Storbritannia - der Stevie nå fikk sin første listeplassering.

Deretter gikk det tråere et par-tre år, noe som vel skyldes skolegang og involvering i andre prosjekter - blant annet et par filminnspillinger. I ettertid virker dette som et klokt valg, da Stevie Wonder i 1966 for alvor fikk fart i "voksenkarrieren" - selvfølgelig uten "Little" i artistnavnet.

En av hans store suksesser da, ble en innspilling av Bob Dylans Blowin' In the Wind, og i 1967 svippet hans første single innom på norske lister: I Was Made To Love Her.  Han deltok også mer og mer aktivt også som låtskriver på både egne og andres innspillinger. Blant annet skrev han Tears of a Clown både for og sammen med hans egne forbilder i Smokey Robinson & The Miracles.

Yester-Me, Yester-You, Yesterday var imidlertid pennet av Motowns egne Ron Miller og Bryan Wells.

Stevie Wonder ble i 1970 ennå regnet som et stort talent. Han var imidlertid en av de få amerikanske soulartistene som fikk suksess også hos oss. Etter at Wonder fikk full kreativ kontroll over innspillinger og utgivelser gjennom Motown, unngikk imidlertid norske platekjøpere klassikere som Superstitious og You Are the Sunshine of My Life - men selv nordmenn forstod kvaliteten og betydningen av Wonders kanskje fremste album, Songs In the Key of Life i 1976.

Fra da av ble kanskje kreativiteten til Wonder noe labrere, men han fikk et godt publikum i Norge. Da 80-tallet kom, skulle han allikevel få sine to kankje største singler på det norske markedet:

I 1982 sammen med Paul McCartney i duetten Ebony and Ivory, og i 1984 med popballaden I Just Called To Say I Love You.


usa

STEVIE WONDER

rmf logo

YESTER-ME, YESTER-YOU, YESTERDAY
1969 Tamla Motown
(Ron Miller/Bryan Wells)
Produsert av Stevie Wonder
 stevie wonder yester me yester you yesterdaystevie wonder my cherie amour
Utgitt på albumet My cherie amour

usa uk tyskland norge
7 2 15 1


Publisert i 1970