onsdag, 29 august 2012 00:00

Sven-Ingvars - Önskebrunnen

Siden 1965 og det store gjennombruddet med Fröken Fräken, hadde Sven-Ingvars hatt hele åtte store slagere på de norske listene.

De største av disse var Det var i vår ungdoms fagraste vår i 1965, og Säg inte nej og Vid din sida året etter. 1967 skulle ikke mindre dårlig for kvintetten, men det ble også året der det ble bråstopp for den videre karrieren til bandet.

Før den nostalgiske Önskebrunnen klatrert helt til topps på VG-lista i november, hadde Sven-Ingvars allerede satt sitt preg på året. Dette var deres tredje store single i løpet av de siste månedene. Du ska tro på mej (mars) kunne ikke hamle opp med Beatles for å nå toppen - mens Jag ringer på fredag aldri klatret høyere enn nummer fem. Sistnevnte var og ble allikevel bandets mest seiglivede låt hos oss med sine 22 uker på listene.

Önskebrunnen hadde som flere andre av Sven-Ingvars innspillinger disse årene, klare røtter og referanser til de gamle svenske/skandinaviske skillingsvisene. "Folk" hadde man kanskje kalt stilen i USA, og Sven-Ingvars var også kort innom nettopp Larry Finnegas selskap Svensk-American for noen utgivelser - selv om det var Philips som var gruppas egentlig selskap.

Det er også verdt å nevne at albumene Litet rödt paket og Sven-Ingvars bästa, som begge kom ut (i Norge) i 1967, til sammen skulle bli liggende på VGs albumliste i 126 uker(!). Det underlige om man ser kun på tall og fakta, er at det etter 1967 så og si ble helt dødt fra svenskene.

Kun en enslig single etter Önskebrunnen skulle gjeste de norske listene siden: Under ditt parasoll, og denne kom så tidlig som i januar 1968. Albumet Nu är vi här - igjen! solgte OK i årskiftet 1968/69, mens det så ble stille. Veldig stille.

Hva om hendte var at Sven-Ingvars skulle krone populariteten slik flere store engelskspråklige band hadde gjort: Med en filminnspilling med og om seg selv. Under ditt parasoll var påkostet og ambisiøs - og ble omtrent slaktet av både publikum og presse. Det har blitt sagt at filmen var en mycket bisarr road movie-musikal - men den har da i alle fall i noen svenske filmkretser fått en slags kultstatus i ettertid.

Filmen førte til milliontap som skulle prege bandmedlemmene i mange år fremover. Resultatet ble av to av kvintettens medlemmer, Rune Bergman och Sven Svärd, forlot gruppa.

I 1971 fikk de et lite plaster på såret med den godt mottatte I Frödingland, men utover tiåret satset de mer og mer på opptredener i en mer dansebandorientert stil - fremfor å holde på sine 60-talls-røtter. I ettertid kan kanskje dette sees på som gruppas andre store feiltrinn, da band som Vikingarna og Thorleifs allerede da var etablerte "danseband" - og Sven-Ingvars aldri fikk noe aksept i sjangeren. De måtte rett og slett se seg grundig forbigått av grupper som de faktisk hadde vært med på å inspirere!

Både 70-tallet og store deler av 80-årene var stille år for kvintetten, som imidlertid aldri var oppløst. Men rundt 1990 ble det ny vind i seilene med På begäran, som inneholdt nyinnspillinger av deres mest kjente låter. Sven-Erik Magnusson og Ingvar Karlsson var stadig de bærende bjelkene i bandet. Året ble startet på en renessanse for Sven-Ingvars, som siden har ført til en rekke priser og vel mottatte utgivelser.

På begäran startet en opptur, der Sven-Ingvars frem til 2006 fikk en rekke store priser og ga ut flere godt mottatte utgivelser. I 2006 feiret bandet 50 år, og de valgte å markere dette med en stort anlagt folkparksturne i Sverige.

Karlsson og Magnusson fikk i 2008 H.M. Konungens medalj 8:e storleken i högblått band for sin innsats i svensk musikkliv. I 2010 valgte Ingvar Karlsson etter over 50 år og hive inn håndkleet, mens Sven-Erik Magnusson ennå i dag fronter bandet - blant annet sammen med sønnen Oscar.

Sven-Ingvars var opphavet til et begrep som Värmlandsrock - og de hadde stor betydning for at det akksept i Sverige å synge på dialekt. I sine gullår på 60-tallet var de  et av dette tiråets mestselgende band - både hos oss og i Sverige.


sverige

SVEN-INGVARS

ÖNSKEBRUNNEN
1967 SvenskAmerican
(Rune Wallebom)
Produsert av Rune Wallebom
 sven ingsvars onskebrunnenunder ditt parasoll

norge
1

iframe>


 

Publisert i 1967
mandag, 25 juni 2012 00:00

Sven-Ingvars - Fröken Fräken

Ingvar Karlsson (f.1938) , Sven-Erik Magnusson (f.1942) og Sven Svärd (1939-2003) startet allerede som unge karer i 1956 å spille sammen i Slottsbron i Värmland. Slottsbron hadde drøye tusen innbyggere, men skulle allikevel bli hjemstedet til et av tiårets mestselgende grupper både i Norge og Sverige.

Ingvar trakterte trekkspill og etter hvert el-gitar, Sven-Erik var en talentfull klarinettist, men ble etter hvert gruppas frontfigur også på sang og gitar. Sven slo på trommene.

I 1958 fikk de med seg Rune Bergman på bass, og kvartetten kalte seg nå Sven-Ingvars Rockband. Til tross for den unge alderen, ble de raskt populære i Värmland med sine dansbare covere av spesielt amerikanske slagere. De gikk da Bergman kom med i grupppen, sakte fra en noe usedvanlig bandinstrumentering med klarinett, trekkspill og trommer - til et mer tradisjonelt gitarbasert band, og i 1960 ble Sven-Erik Magnusson kåret til Värmlands egen rockekonge.

De platedebuterte på Philips i 1961 med en firespors-single, som flere av deres første utgivelser var. De kalte seg fra da Sven Ingvars Quartet - senere forsvensket til Sven-Ingvars Kvartett. Blant deres første singler var utenlandsk innspilte slagere som Pony Time og Guitar Boogie, men det var deres tredje utgivelse dette året (på svensk), Te dans mä Kalstatösera, som ble guttas gjennombrudd på de svenske listene.

Sven-Olof Petersson (f.1939) kom med på saxofon i 1962, og nå ble bandnavnet forkortet ned til kun Sven-Ingvars (noen ganger skrevet både med og uten bindestrek). Sven-Erik Magnusson ble dermed ennå mer gruppas ansikte utad på vokal og gitar, siden han nå kunne la Petersson håndtere treblåserne på scenekanten.

Sakte la de om stilen i retning av en blanding av svensktradisjonell folkeviser, litt country og (selvfølgelig) noen beatinspirerte  rytmer - og Sven-Ingvars fikk en nokså særegen stil som skilte dem ut fra både samtidige svenske grupper og også anglomerikanske band. Allikevel ble de litt uglesett av svensk media, og Sveriges Radio (som SVT het den gangen), var ikke særskilt overbeviste om å gi dem så mange sjanser på radio og TV.

Når i tilegg bandet utga flere singler med instrumentallåter og engelske innspillinger, var det ikke så mange kanaler å nå helt gjennom på for bandet i årene frem til 1964. Men fra nettopp 1964, startet de utelukkende å spille inn svenske sanger - og flere av de største svenske låtskriverne, skulle i årene som kom, levere stoff til Sven-Ingvars.

Fröken Fräken ble deres definitive gjennombrudd i hele Sverige - og etter hvert Norge. Den var skrevet av Thore Skogman (som hadde spilt den inn i 1963)  - og i tillegg fremført på noe så usedvanlig (og sjarmerende mente mange), som svensk värmlandsk dialekt. Den nærmest okkuperte førsteplassen på Svensktoppen, og sørget for en nesten Beatles-lignende Sven-Ingvars feber i Sverige utover 1965.

I Norge lå den på topp i to måneder, mens albumet Sven-Ingvars skulle bli liggende et halvt år på listene.

Det usedvanlige med Sven-Ingvars, var at de klarte å følge opp suksessen. Seks flere singler kom inn på de norske listene i løpet av 1965 og 1966, der Säg inte nej og Vid din sida (begge 1966), ble de største. Mye av denne populariteten, skyldes nok at nordmenn hadde fått øynene opp for den nå populære Svensktoppen - som Sven-Ingvars dominerte disse årene med flere låter på lista enn noe annen svensk gruppe/artist.

I 1967, da store endringer skjedde i pop- og rockmusikken, skulle man tro at guttene fra Värmland skulle få mer trøbbel i å hevde seg blant nyvinninger, flower-power og syrete innspillinger: Det skjedde ikke, for dette året skulle de igjen nå toppen av både de svenske og norske listene.


sverige

SVEN-INGVARS

FRÖKEN FRÄKEN
1964 Philips
(Thore Skogman)
sven ingvars single

 
norge
1


Publisert i 1965