onsdag, 11 april 2012 00:00

En del av historien

Skrevet av

GV-musikk har som mål å presentere (nesten) samtlige topplåter i Norge fra 1960 helt frem til til i dag. Siden er oppkalt etter en av tidenes største klassikere: Beach Boys' Good Vibrations. Det er jo det musikk handler om, er det ikke?

Grunntanken er å gi et bilde av hva som har vært de mest populære låtene de siste 50 årene - først og fremst i Norge. Med andre ord, presentere en del av historien.

Artister og låter presenteres via tekst og videoer. Spillelister er for øyeblikket tilgjengelig via TIdal. Følg gjerne sidene via Facebook (facebook.com/gvmusikk/), hvor du vil få fortløpende oppdateringer av både nye artikler, hits og oppdateringer gjennom tidene.

Per 2017 har vi kommet frem til 1983 (og litt inn i 1984 ...) og sidene er for tiden under en grundig oppdatering.


Siden følger selvfølgelig VGs og Norges offisielle singel-liste, men ikke konsenkvent. Det er prioritert omtrent slik:

  1. Samtlige nummer 1-singler i Norge fra VGs singleliste.
  2. De mest populære låtene per år basert både på plasseringer og antall uker.
  3. Listetoppere og store singler i Storbritannia som i tillegg har oppnådd plasseringer i Norge. *
  4. Såkalte klassikere/evergreens
  5. Noen særdeles få album- og radioslagere som aldri ble utgitt som singler

** Det var ofte fra britene norske platespillere fanget opp nye navn og hits, og mange slike låter som aldri kom inn på norske lister ble allikevel godt kjent blant nordmenn flest.

 
 Et par bevisste unntak som er gjort for sidene, er en del eldre norske "schlagere" samt barneplater. Spesielt på midten av 70-tallet, kom det flere slike hitsingler som ofte var temaer til serier vist på NRK. En grunn til disse utelatelsene, er rett og slett mangel både på opptak, lyd og video. Eksempler av noe som er utelatt, er kjenningssnuttene til Colargol og Ante - samt Røde Kors' utgivelse med Wenche Myhre, Dronning Sonja og Titten Tei i 1976. 

Noen vil også påpeke at det savnes flere hits fra artister og grupper som dominerte listene i sin tid, ikke minst når det gjelder Beatles. Her er det rett og slett tatt hensyn til variasjon fremfor dominans. I et år som 1964 hadde for eksempel Beatles hele sju av de ti mest populære singlene i Norge, og for å unngå nesten "tomme" spillelister og artikler - er omtalene derfor begrenset til to (2) låter og singler per navn under ett og samme år: Andre store hits blir selvfølgelig nevnt og oppgitt, men kun de to "største" er inkludert i omtaler og tatt med i spillelistene.

En slik prioritering kan forsvares ved at en lang rekke kjente navn og hits, ville blitt borte i presentasjonene.


Litt annen info:

* Spillelister

Alle årsoversikter vil oppdateres til å inneholde spillesliter til Tidal. For videoer er det forsøkt å vise liveopptak, promo- og musikkvideoer fremfor studioinnspillinger.

* Artiklene

Artiklene er ikke ment som noen omfattende biografier, men det forsøkes å fortelle kort om artist og låter. Siden siden(...) er basert på årstall, vil du heller ikke finne en komplett historie om Rolling Stones under 1964. Denne blir da spredt utover de årstallene Stones hadde toppslagere i Norge.

* Listeplasseringer

All info her er hentet fra de offiisielle listene fra de tre store platelandene, USA, Storbritannia og Tyskland - pluss selvfølgelig Norge, Dette vil si Billboards Hot 100 (som har hatt flere betegnelser gjennom årene), Britenes UK Top 75/100*, Tysklands Top Single (fra 1977 nokså strengt bevoktet av Brainpool/Media Control)  - og vår egen VG-liste som har variert fra 10 til 20 låter.

* Britenes liste var til nylig kjent som UK Top 75. I tillegg er listeplasseringene før 1969 noe omdiskuterte, da det er stridigheter om hvilke av to publiseringslister som bør regnes som "offisiell" i perioden 1960-69. Det er på disse sidene valgt å følge Record Retailers lister, fordi denne var den mest omfattende - selv om denne vel var den minst kjente.

(Vest-) Tyskland skiller seg litt ut her, da landet frem til Beatles var meget restriktive til utenlandske slagere og artister. Selv etter beatbølgen, hadde man størst sjanse til å slå gjennom i Tyskland ved å synge på tysk - og helst opptre i landets mange TV-show og kanaler. Allikevel ble Tyskland utover 70-tallet et viktig marked for mange artister - og vokste da frem som verdens tredje største platemarked etter USA og Storbritannia. Tyskland fikk på 80- og 90-tallet økende innflytelse på norske musikkvaner, og derfor er landet tatt med her.

I dag teller alle disse fire listene med både fysisk salg og nedlasting, og for Billboards del også radiospilling.

Japan har forøvrig de siste årene gått foran både Tyskland og Storbritannia i verdi og solgte enheter på verdensmarkedet, men landet har så liten innflytelse på hva som blir populært her i landet at listeplasseringer herfra er utelatt.

Sverige er referert fra 1976, da naboene i øst først samlet seg til en samlet salgsliste sent i 1975. Danmark vil det også refereres til etter hvert, men der finner man faktisk først en offisiell liste så sent som fra slutten av 90-tallet.

* Rangeringer

Topplistene per år er utregnet av undertegnede, da det er en god del feil på nettsteder (stort sett utenlandske) som forsøker å oppsummere låtlistene gjennom årene. Tallene holder jeg hemmelig, men de er basert på plasseringer og antall uker fra VGs egne nettsider, samt Den store norske hitboka.


 

* Utmerkelser og vurderinger:

rmf logo Artisten er innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame (RockHall).

cmf logoArtisten er innlemmet i Country Music Hall of Fame.

rs06Plassering på Rolling Stones siste oppdatering av 500 Greatest Songs of All Time. Per dato er denne fra 2011.

05Skribentens og undertegnes vurdering av hver enkelt låt, på skala fra 1 til 10.


* Hovedkilder

  • Guinness' single og album-bøker
  • WOW! Populærmusikkens historie (Blokhus/Molde)
  • Den store norske hitboka (red. Gilde)
  • Kunnskapsforlagets rock-leksikon (red. Forsgren)

Tilleggsinfo er tatt fra artisters hjemmesider, flere retrosider og ikke minst single- og albumcover. Bildekilder er oppgitt under hver låt/artikkel. En god del av covere er egenfotografert.


*profil2 Eivind

Undertegnede har alltid ønsket å også skrive om det han hører på, og har helt siden barneskolen hatt en fascinasjon for lister og musikk. Som bakgrunn finnes et grunnfag i musikk, studier innen norsk og mediedesign - samt flere år som lærer i grunn- og kulturskole.


Sist redigert fredag, 21 juli 2017 22:13