Donna Summer fikk et fint comeback på de norske listene, med noe av et superteam bak produksjonsspakene.

Bak hitsinglen Love Is in Control og det selvtitulerte albumet av året, stod Quincy Jones - og albumet innholdt låter og bidrag fra store navn som Bruce Springsteen, David Foster, Toto og Yes' Jon Anderson.

Til tross for et ras av toppnavn på låtskriversiden, ble allikevel albumet ingen stor suksess - og Norge var faktisk det landet single og album gjorde det skarpest i. Det forunderlige var at samtlige bidragsytere, nesten alle av dem, skulle komme skarpt med egne låter og album som skulle sette preg på listene de to neste årene. Quincy Jones ble vel også legendarisk bare noen måneder senere, da Michael Jackson lanserte Thriller med Jones og flere andre bakmenn fra Sumemrs album bak spakene.

For Summer hadde overgangen fra discodronning til popartist ikke vært helt enkelt. Hun hadde byttet både plateselskap og produsenter, noe som resulterte i The Wanderer (hennes siste med Giorgio Moroder) og måtelig suksess i 1980 - men også i et skrotet album fra 1981. Allikevel ble Summer en av ytterst få artister innen discobølgen som klarte å videreføre en karriere også videre.

Imidlertid ble 1982-utgivelsen, til tross for stjerneteamet, hennes laveste plasserte i USA siden gjennombruddet i 1976. Hun tok da grep og tok enda mer control over både låtskriving og musikk, og dette slo til i 1983 da She Works Hard For the Money ble hennes største 80-tallslåt i USA. Ironisk nok skrapet den bare så vidt bunnen i Norge - som jo hadde vært riktig så kjøpevillige for hennes 1982-utgivelse.

Summers karriere falt deretter som en stein utover tiåret. Hennes album i 1984, Cats Without Claws solgte OK, men ikke stor mer - mens 1987-utgivelsen All Systems Go ble en dundrende fiasko. Den ga imidlertid Summer hennes største hit i Storbritannia siden 70-tallet med Dinner with Gershwin, og la grunnlaget for at Summer to år senere satset på britiske produsenter.

For til tross for at Donna Summer i Norge var fullstendig borte på midten av 80-tallet, skulle hun igjen slå tilbake med en ny stor single. Denne gang satt i typiske 80-talls popterreng i samarbeid med tiårets mest suksessfulle låtskrivertrio: Stock, Aitken og Waterman.

Låten som tok Summer tilbake til de norske listen i 1989, het typisk nok: This Time I Know It's For Real.


 


Publisert i 1982

Donna Summer fortsatte i 1979 med å uforske trender innen popmusikken, og utgivelsene dette året bar et bud om at denne damen slett ikke ville la seg forsvinne selv om både 70-årene og discoen rant ut i sanden.

Året ble hennes største som artist, og tre singler var innom norske lister dette året - mens albumet Bad Girls også her ble hennes største suksess.

Hjemme i USA fikk Summer hele tre nummer 1 på Billboard (og ytterlige to på topp fem). To av disse - Hot Stuff og No More Tears - satte også preg på vår hjemlige VG-liste.

Førstnevnte staket på flere måter ut Summers videre karriere, da den var adskillig skarpere i kantene enn tidligere discoslagere. Musikalsk var den like mye pop som disco - og vel så det - og var også bare en av flere ulike sjangertilnærminger på albumet Bad Girls. Hun våget også å trekke inn flere låtskrivere og produsenter utover det faste samarbeidet med Moroder/Belotte - og Giorgio Moroder var ikke engang å finne som låtskriver på Hot Stuff.

Etter at også tittelsporet hadde sneket seg inn på singlebarometeret på høsten, oppsumerte Summer hele karrieren med albumet On the Radio mot slutten av året.

Denne var frontet av duetten No More Tears (Enough is Enough) sammen med nok en stor stemme innen amerikansk popkultur: Barbra Streisand. Låten var finurlig bygget opp fra en slags typisk Streisand-på-Broadway åpning, til den endte ut i fullt discokjør og typisk Summer-område.

Minst tre forskjellige av sporet ble utgitt, der miksen var forskjellig fra Summers samlealbum og Streisands eget album Wet. I tillegg var singleutgaven unik fra disse to igjen.

Barbra Streisand (f.1942) hadde solgt hyggelig med plater i Norge på 60-tallet, men til tross for stor suksess i USA det neste tiåret - ble hun hos oss ansett som mer en skuespiller og "entertainer" fremfor popartist.

I 1977 fikk hun sin første listeplassering på et tiår sammen med Kris Kristofferson i filmmusikken til A Star is Born, og duetten med Donna Summer like før juletider i 1979 - var hennes første singlehit noensinne hos oss.

Der Donna Summer forsvant litt både i eteren og på listene i 1980, skulle Streisand komme for fullt i tospann med Barry Gibb og en aldri så liten popklassiker i albumet Guilty og en stor hitsingle i Woman in Love.

Donna Summers karriere var derimot langt fra over, og i 1981 slo hun tilbake mot alle kritikere med en ny stor single: Love is in Control (Finger on the Trigger).

 




 

Publisert i 1979
tirsdag, 26 november 2013 10:01

Donna Summer - MacArthur Park

Donna Summer skulle i 1978 ta karrieren enda et steg videre og for alvor erobre den amerikanske markedet.

En Los Angeles-basert konsert gjorde sitt til dette, som ble videreført i det på alle måter monumentale live-album Live and More. Dette var et dobbeltalbum med tre sider fra konserten, og den siste fjerdedelen bestående av den 17 minutter lange MacArthur Park Suite.

Mac Arthur Park Suite var et slags discoballade-verk i fire deler, der selve låten MacArthur Park utgjorde halvparten av spilletiden. Den ble kortet ned til single- og radioformatet, og ble der Donna Summers første nummer en på Billboard.

Låten var opprinnelig skrevet av Jimmy Webb i 1969, og har både før og etter Summers suksess blitt spilt inn av en rekke artister i en mengde forskjellige sjangre. Webb er en av USAs største låtskrivere, men kanskje litt ukjent for oss i Norge da ofte mer "voksne" amerikanske navn har spilt og brukt hans melodier. I USA er knapt noen andre låter fremført oftere enn Webbs By the Time I Get To Phoenix.

Donna Summers versjon av MacArthur Park var lenge borte fra markedet i sitt fulle format, da Live and More ble reutgitt uten suiten på CD. I dag er den tilgjengelig i både full lengde og kortversjonene.

Hun fulgte opp singlen med nok en amerikansk listetopper i Last Dance, og hun forsøkte seg også som skuespiller - noe som vel bare var delvis vellykket. Hun ble derimot Grammy-nominert, og mange amerikanske kritikere berømmet hennes vågale miks uteover discosjangeren, der hun også eksperimentere med helt andre sjangre på Live and more.

Verken single eller album gjorde imidlertid det helt store i Europa, og Norge overså Donna Summers innspillinger glatt i 1978.

Med det amerikanske markedet erorbret, våget Donna Summer nå gå nye veier videre på kommende singler og album. 1979 skulle bli kanskje hennes største år som artist, også på norske lister, med en stor singlehit i Hot Stuff og en duett med Barbra Streisand.



Publisert i 1978
mandag, 21 oktober 2013 08:31

Donna Summer - I Feel Love

Donna Summers andre hitsingle i Norge var en futurisk og innovativ låt som pekte mer mot 90-tallets dancebølge enn samtidige discohits.

I Feel Love blir produksjonsmessig regnet som et lite mesterverk fra sin tid, skapt av produsent Moroder med hjelp av en rekke synther i studio - satt opp til å spille av lyder og rytmer samtidig. Da syntesizere på 70-tallet ikke kunne spille av flere lyder på "en tangent", var produksjonen banebrytende i forhold til den tilgjengelige teknologien.

Det var ikke noe nytt med elektroniske instrumenter i popindustrien, men det var Moroders bruk av utstyret som var oppsiktvekkende. I Feel Love blir regnet som en viktig milepæl for utvikilingen av senere klubbmusikk og techno.

Låten var fra Summers femte album - på tre år - I Remember Yesterday. Her utfordret både hun og Moroder lytterne med impulser fra helt andre sjangre enn disco, selv om grunnmuren stadig var Summers spill på sex og suggerende og dansbare rytmer.

At Summer ikke bare var en vokal brikke i studio, ble også tydeligere, da hun på samtlige låter var medvirkende som låtskriver.

Selv om I Feel Love ikke nådde så veldig høyt på de norske listene, var den allikevel grunnlaget for at at hun som popnavn skulle bli en gjenganger også i Norge i årene som kom.

 Riktignok ble hennes neste utgivelse kanskje for sofistikert for norske platekjøpere, men en single og verk som MacArthur Park ble allikevel en stor hit i flere andre land.



Publisert i 1977
torsdag, 19 september 2013 17:11

Donna Summer - I Love To Love You Baby

usaAmerikanske Donna Summer og italienske Giorgio Moroder møttes i Tyskland og startet der et samarbeid som skulle paret til et av discoens store suksessoppskrifter.

Summer het egentlig LaDonna Adrian Gaines og vokste opp i en religiøs famliie hjemme i Boston. Fra tiårsalderen sang hun både solo og i diverse kirkekor, før hun under oppveksten brøt med famliens kristne miljø og flyttet til New York.

I New York frontet hun et lite band som spilte blue og rock, før hun ble vraket på målstreken til en rolle i musikalen Hair.  Både stemmen og utsrålingen hennes ble imidlertid lagt merke til, slik at produksjonsselskapet tilbød henne en rolle i den tyske oppsetningen. Summer, som da var nitten år gammel, flyttet dermed til Tyskland, hvor hun lærte seg tysk rekordraskt - og også giftet seg etter hvert med den tyske skuespilleren Helmut Sommer. Slik ble også artistnavnet hennes født, selv om om paret nokså raskt ble skilt.

Etter Hair virket Summer som blant annet korist på flere tyske innspillinger, og det var slik hun møtte Giorgio Moroder - som i 1973 kom fra en stor hit i Son of my Father med britiske Chicory Tip.

Sammen startet de et samarbeid i "trespann" med Moroders høyre hånd Pete Bellotte. Første forsøk var Lady of the Night i 1974, som ikke ble noen stor salgsuksess. Fra den rene popinntrykket på denne utgivelsen, startet så trioen produksjonen av den vågale I Love to Love You Baby, sterkt inspirert av en tidlig discoslager som Rock Your Baby.

Resultatet ble en liten sensasjon, der Moroder og Summer utvidet sporet til en seksten minutters dundrende discotekslager - med tilhørende seksuelle undertoner og visstnok 23 vokale orgasmer. Summer, som jo hadde røttene sine i kristne verdier, var svært skeptisk til både tekst og utføring. Men hun så seg selv som en rollefiguer, og var fra første stund med å påvirket resultet som kom både som album og single sensommeren 1975.

Singlen ble en større suksess enn albumet, der sporet fylte opp hele A-siden. Det tok noe tid før salget tok av, slik at først i februar 1976 - var det klart at discoen og Summer hadde fått en av tiårets mest trendsettende suksesser.

Donna Summe fulgte faktisk opp med to hele album i 1976, A Love Trilogy og Four Seasons of Love som begge var nokså like utrykket som gjennombruddet. Disse solgte greit spesielt i USA, men opplevde på langt nær samme suksess som I Love to Love You Baby.

Moroder, Summer og Bellotte fant da kanskje tiden moden til å ta enda et steg videre musikalsk, og i 1977 førte de Summer tilbake på banen med den banebrytende og elektroniske I Feel Love.



Publisert i 1976