Etter suksessåret 1972, stanset det litt opp for The New Seekers. De fortsatte med jevnlige plateinnspillinger og singler, men uten å nå helt opp på listene. I Norge forsvant de helt.

You Won't Find Another Fool Like Me snudde trenden da den i januar 1974 gikk helt til topps på de britiske listene. På VG-lista nådde den aldri topp 10. Det er allikevel en låt mange husker fra året, da den ble innspilt til Treff-platene av Gro Anita Schønn. Singlen toppet også i Australia, der gruppa var umåtelig populære.

The New Seekers hadde dermed gjort det like bra karrieremessig som "modergruppa" The Seekers. Begge maktet to listetoppere hjemme i Storbritannia.

Tony Macaulay, som var en låtskriverne, hadde tidligere hatt suksess med blant annet The Foundations Baby Now That I've Found You.

I mars kom New Seekers med albumet Together og en ny topp 5-single i hjemlandet: I Get a Little Sentimental Over You. Dette ble gruppas siste hitsingle, og albumnavnet til tross: Plateslippet kom samtidig med at det ble annonsert at New Seekers skulle splittes. De var allerede da en kvintett, da Peter Doyle hadde trådd ut av gruppa i 1973.

Annonseringen førte til store medieoppslag og spekulasjoner, og det kom vel aldri klart frem hvorfor kvintetten valgte å gi seg så og si på topp. Kontraktsmessige grunner har blitt trukket frem, der bandmedlemmene visstnok fikk litt for lite igjen av fortjeneste på innspillinger og opptredener.

Ingen av de fem fikk noen store solokarrierer, og to år etter var The New Seekers tilbake - rikitgnok med noen utskiftninger i besetningen. De fikk tre-fire singler til inn på de britiske listene, men kom aldri tilbake til store høyder.

 Siden har de satset det meste på opptredener og små konserter. Bassist Paul Layton er i dag den eneste av originalmedlemmene fra 70-tallet, som stadig er aktiv.


storbritannia

THE NEW SEEKERS

YOU WON'T FIND ANOTHER FOOL LIKE ME
1973 Polydor
(Tony Macaulay/Geoff Stephens)
Produsert av Tommy Oliver
new seekers you wont find another fool new seekers together
Utgitt på albumet Together
uk
1


Publisert i 1974

På midten av 1960-tallet, hadde The Seekers hatt tre store hits i Norge - og enda flere på de engelskspråklige markedene. Imidlertid klarte ikke den britisk-australske gruppa å henge med da folkbølgen la seg, og i 1968 ble bandet oppløst.

Gitarist Keith Potger ønsket imidlertid ikke å gi opp karrieren, og i 1969 dannet han The New Seekers - der tanken opprinnelig var å videreføre folk-stilen fra det originale bandet. Nokså raskt ble det nok mer pop enn folk, men salgsmessig gjorde det absolutt ingenting.

Etter en noe uheldig førstesingle, ble besetningen endelig i 1970 med Eve Graham, Lyn Paul, Marty Kristian, Peter Doyle og Paul Layton. Da var faktisk ironisk nok Potger ute av gruppa han hadde vært med å starte.

Kvintetten ble oppfattet som britisk, men medlemmene var egentlig fra både Australia, Tyskland foruten indisk-fødte Potger. Jentene var hyret fra en heller ukjente gruppe kjent som The Nocturnes, og det var nettopp Lyn og Eve som skulle gi gruppa en sjarm og sceneopptreden som førte dem opp i det ypperste feltet av popgrupper de første årene av 70-tallet.

What Have Done To My Song Ma?  ble deres første slager i 1970 - og sommeren 1971 slo de for alvor gjennom med låta Never Ending Song Of Love.

Ingen av disse låtene vekket den store interessen her i nord. Det gjorde imidlertid oktober-singlen Good Old Fashioned Music i flere svenske versjoner. Ann-Louis Hanson og artistene på de norske Treff-platene, gjorde denne New Seekers-låta godt kjent i Norge under tittelen Gammaldags musikk.

1972 skulle derimot bli New Seekers gullår. Det gjorde med single I'd Like To Teach The World To Sing, som i bunn og grunn var basert på en jingle fra Coca-Cola: I'd Buy The World A Coke.  Det var ikke noe nytt med å bruke populærsanger i reklamer, men Colas bruk av en egenprodusert poplåt, var i denne tida banebrytende. Hele verden gikk rundt og nynnet på melodisnutten, og det var dette som fange New Seekers' interesse til å spille inn en ny og omarbeidet versjon uten bruk av varemerket.

Idèen gjenspeilte seg umiddelbart på listene, og låta ble en av årets aller mest spilte singler.

Etter å ha brukt en Cola-låt for å markedsføre seg selv, kunne neste krumspring for New Seekers nesten ikke unngås. De ble håndplukket av BBC til å representere Storbritannia i dette årets Eurovision - dertil på hjemmebane i Edinburgh. Beg; Steal or Borrow ble igjen en stor hit, og overgikk deres første single  - i hvert fall i Norge. I konkurransen tapte den på målstreken av Vicky Leandros, og her hjemme fikk de i alle fall noe til felles i ettertid:

De gjestet aldri de norske listene siden.

Allikevel, The New Seekers fortsatte med videre hitsingler også i årene som kom. En av disse, You Won't Find Another Fool Like Me, ble så stor og kjent - at vi har valgt å inkludere denne senere, til tross for at den ikke svippet innom VG-lista.


storbritannia

THE NEW SEEKERS

I'D LIKE TO TEACH THE WORLD TO SING
1971 Polydor
(Roger Cook/Roger Greenway/William Bakcer/Billy Davis)
Produsert av David Mackay
 new seekers id like to teach the world to singnew seekers wed like to teach the world to sing
Utgitt på albumet We'd Like To Teach The World To Sing

usa uk tyskland norge
7 1 24 2


BEG, STEAL OR BORROW
1972 Polydor
(Tony Cole/Steve Wolfe/Graeme Hall)
Produsert av David Mackay
new seekers beg steal or borrownew seekers wed like to teach the world to sing
Utgitt på den europiske utgaven av albumet We'd Like To Teach The World To Sing

usa uk tyskland norge
81 2 5 1


Publisert i 1972

The Seekers var den første australske gruppa som fikk suksess i det britisk-amerikanske dominerte platemarkedet. Dvs, en av de fire i bandet var egentlig født i Sri Lanka, men kvartetten hadde opprinnelig sin base i Melbourne.

Gruppa ble oppdaget og berømte hjemme i Melbourne rundt 1962, da Keith Potger (gitar), Bruce Woodley (gitar) og Athol Guy (bass) fikk med seg en allerede velkjent jazz-sangerinne på vokal: Judith Durham. De fikk en liten slager i Australia med en innspilling av Waltzing Matilda, før kvartetten ble hyret inn til ett års engasjemnt på et cruiseskip - noe som igjen førte dem til dem  London, der de "hoppet av" engasjementet for å forsøke lykken på det britiske markedet.

Oppdaget av Dusty Springfields bror, Tom Springfield, ble hans komposisjon I'll Never Find Another You en av årets største slager. Springfield valgte å kombinere elementer sin egen karriere (som hadde vært nettopp sammen med Dusty i The Springfields) med den australske kvartettens allerede folk-inspirerte stil, og The Seekers befant seg plutselig i spissen for en gryende folk-bølge, som ble ført i enda sterke grad videre av The Byrds og Bob Dylan senere på året.

Fok-bølgen var egentlig et nokså tøyelig begrep, men i 1965 var det nye i denne stilen ofte kjennetegnet med bruken av akstiske (og gjerne 12-strengers) gitarer sammen med elektriske. The Byrds var en annen gruppe som delte flere av de samme elementene i arrangementene som The Seekers.

Kvartetten fulgte opp suksesslåta med flere hitsingler de neste årene, men etter 1965 kom de aldri siden tilbake på de norske listene. Her var deres største hits The Carnival Is Over, men også A World of Our Own gjorde det bra her på berget.

The Carnival Is Over var faktisk egentlig en russisk tradisjonell låt fra slutten av 1800-tallet, som Tom Springfield satte tekst til. Den ble selvfølgelig raskt en standard avslutningslåt på Seekers' konserter. I 1982 fikk Boney M. en liten slager med en coverinnspilling av låta, men i en nokså modifisert versjon.

De forble imdlertid store i Australia, USA og Storbritannia til deres siste hit kom med When Will The Good Aples Fall i 1967 (og Georgy Girl i USA). Etter å ha blitt kåret til årets navn i Australia, bestemte Durham seg for å forlate bandet sommeren 1968 - og da brøt også de andre opp og la ned The Seekers som band.

Trodde man.

Navnet gjenoppstod imidlertid ganske raskt, men da kun med Keith Potger tilbake av originalbesetningen - og med navnet The New Seekers. Denne utgaven spilte en mer ren poporientert stil, og skulle få flere store hits den første halvdelen av 70-tallet. Da hadde Durham returnert til jazz-karrieren mens Athol Guy hadde startet en karriere på australsk TV. Woodley gjorde svært lite av seg gjennom årene, men i 1987 kom han med diktet/sangen I Am Australian, som omtrent har blitt landets "egen" nasjonalsang gjennom årenes løp.

Selv med The New Seekers surfende på listene, ble det en kort gjenforening av kvartetten på midten av 70-tallet - og også siden har de møttes fra tid til annen for opptredener og promoteringer.

The Seekers står tilbake som en av første gruppene som bevisst kombinerte pop og folk, og de var også det første store australske navnet på listene.


australia

THE SEEKERS

I'LL NEVER FIND ANOTHER YOU
1964 Columbia
(Tom Springfield)
Produsert av Tom Springfield
 seekers ill never find

usa uk tyskland norge
4 1 25 6


THE CARNIVAL IS OVER
1965 Columbia
(Tom Springfield)
Produsert av Tom Springfield
seekers carnival

uk tyskland norge
1 14 3


Publisert i 1965