mandag, 19 august 2013 13:09

Shadows - Let Me Be the One

The Shadows hadde funnet sammen igjen i 1973, etter at de fem år tidligere hadde skilt lag både fra Cliff Richard og som band.

Geronimo i 1964 hadde vært deres siste lille singleslager i Norge, men de hadde et stort nok publikum til å selge album et par år til. Hjemme på de britiske øyene var deres aller siste topp 10-plassering fra 1965 med Don't Make My Baby Blue.

I perioden 1968 til 1973 opptrådde bandmedlemmene i forskjellige andre prosjekter, men også av og til sammen. Selv om deres tid som backing-gruppe for Richard var over, har de også siden opptrådd med denne.

The Shadows var i 1975 frontet av tre av medlemmene fra ti år tidligere: Hank Marvin, Bruce Welch og Brian Bennett. Fjerdemann John Rostill hadde i 1973 blitt drept av elektriske støt fra sin egen bassgitar. Marvin, Welch og Bennett valgte å ikke rekruttere noen ny fast bassist, og Shadows fortsatte som trio helt frem til 1990 supplert av forskjellige musikere på bass og tangenter.

Let Me Be the One ble deres største hit siden 1965, og i Norge deres siste. Den ble stemt frem av britiske TV-seere som landets bidrag til årets Eurovision i Stockholm, der den ankom som storfavoritt, men ble slått på målstreken av nederlandske Teach-In.

Shadows skulle holde sammen helt til 1990, med to store suksesser til i hjemlandet. De vekslet hele tiden mellom vokalinnspillinger og en moderert utgave av sin shadowstil fra 60-tallet. Deres innspillinger av Don't Cry For Me Argentina (1978) og Theme from The Deer Hunter (Cavatina) ble begge solide slagere i Storbritannia, og større enn comebacket i 1975.

Utover 80-tallet forsvant singleplasseringene, mens albumene solgte stort sett OK. I 1990 var det definitivt slutt - trodde alle - men de samlet seg til noen siste konserter både i 2004 og 2010. Det siste var en del av Cliff Richards turneer.

The Shadows' innflytelse for gitaren i populærmusikken kan ikke undervurderes, og selv om beat-musikken feide bandet av banen - har en mengde artister og gitarister hatt gruppens gitararbeider som store forbilder. Bennett og Welch ble i 2004 adlet for innsatsen, mens Marvin avslo dette.


storbritannia

THE SHADOWS

LET ME BE THE ONE
1975 EMI
(Paul Curits)
Produsert av The Shadows
shadows let me be the one shadows specs appeal
Utgitt på albumet Specs Appeal

uk tyskland norge
12 47 2


Publisert i 1975
torsdag, 03 mai 2012 00:00

Shadows - Atlantis

Atlantis skulle bli The Shadows siste, virkelig store slager i Norge, selv om også påfølgende singler skulle gjøre det greit på listene.

Tidligere på året hadde de hatt en noe mindre hit med Dance On, en låt som også ble sluppet i en vokalversjon med Kathy Kirby.

Atlantis gjorde enda litt skarpere, og det var kanskje ikke så rart: Den var skrevet av Jerry Lordan som også hadde stått bak Apache.

Senere på året, fikk kvartetten deres siste nummer 1 i Storbritannia med Foot Trapper (en nummer 5 i Norge), men deretter var det stopp. Selv om de stadig fikk inn låter på listene både alene og sammen med Cliff Richard, forsvant nå den aller største populariteten. Noe oppmerksomhet fikk de allikevel med Mary Ann og deres siste store 60-talls hit Don't Make My Baby Blue i 1965 - fordi disse to var Shadows' første singler med vokal.

 Maroc 7 ble deres siste aller siste single på listene i 1967, og i 1968 stranded samarbeidet med Cliff Richard. Året etter ble kvartetten oppløst.

The Shadows hadde på egen hånd fra 1960 til 1967 hatt hele 24 hitsingler på de britiske listene, fem av gikk helt til topps. Hos oss var det mer moderate antallet åtte, men ingen førsteplasser. Wonderful Land og Dance On står tilbake som kanskje de to største suksessene da begge nådde sølvplasseringer på VG-lista.

Men The Shadows skulle imidlertid vise seg å ha en uventet fremtid også inn i det nye tiåret, og i 1975 slo de tilbake med et comeback og en kjempehit i Let Me Be the One - og starten på en ny liten rekke med hitsingler.


storbritannia

THE SHADOWS

ATLANTIS

1963 Columbia
(Jerry Lordan)
Produsert av Norrie Paramor

shadows atlantis


uk tyskland norge
2 23 4


Publisert i 1963
tirsdag, 01 mai 2012 00:00

Jet Harris & Tony Meehan - Diamonds

Sambarbeidet medllom Jet Harris & Tony Meehan var en kortvarig affære. Men de var kjente navn for platekjøperne, da begge var tidligere Shadows-medlemmer.

Begge hadde vært med siden dannelsen av Cliff Richards i utgangspuntket backinggruppe, før de forlot The Shadows i 1961 (Meehan) og 1962 (Harris). Tony Meehan trakterte trommer, mens Jet Harris var en ypperlig bass-gitarist.

Jet Harris fikk raskt noen småslagere på egenhånd, mens Meehan arbeidet i studioene til Decca. Det var Jerry Lordan, som tidligere hadde skrevet flere hits og låter for Shadows (Apache og Wonderful Land), som gjorde at duoen fant ut at de skulle forsøke å samarbeide igjen - som en ren duo denne gangen. Lordan serverte dem Diamonds, som fikk det særpreget å være en instrumentalinnspilling med fokus på bass og trommer. Innspillingen må vel være verdens eneste nummer 1 single med en seksstrengers el-bass som melodibærende hovedelement.

Suksessen ble fulgt opp med to, i hvert fall hos britene, store oppfølgere i Scarlett o'Hara og Applejack - men da var det slutt grunnet omstendigheter som vel ikke har vært så veldig kjent: Jet Harris var nok kjent for sin noe voldsomme oppførsel, og han innrømmet først på 80-tallet at han helt siden Shadows-perioden hadde slitt med alkoholproblemer. Harris giftet seg meget ung, og det sies at Cliff Richards eneste "intime" og navngitte bekjentskap, var med bassistens utvalgte tilbake i 1960...

Harris kom seg aldri inn i musikkbransjen etter bruddet med Meehan og et par fåfengt forsøk årene etter. Etter en periode med skrantende helse, gikk han bort i mars 2011.

Tony Meehan derimot, ble en viktig inspirasjonskilde for kommende trommiser. Han var kjent for sin lette og lekne omgang med trommeskinnene, og hadde stor betydning for kommende kjente slagverkere - spesielt i grupper som mot slutten av tiåret begynte å kombinere pop med andre stilarter.

Meehan var "innom" The Shadows flere ganger både på 70- og 80-tallet, gjerne som "gjestetrommis" - og var og ble et kjent navn i det britiske musikkmiljøet. Han trakk seg tilbake fra musikkmiljøet først på 90-tallet, da han fikk en psykologigrad - en jobb han hadde like til han døde raskt i 2005 etter en fallulykke.

Til tross for at The Shadows stadig skulle få noen singler inn på listene i Norge, ble Diamonds en av de siste store instrumentalslagerne her hos oss. Den fremstår i dag som en liten klassiker, ikke minst med tanke på den uvanlige instrumentbesetningen.


storbritannia

JET HARRIS & TONY MEEHAN

DIAMONDS

1963 Decca
(Johnny Lordan)
Produsert av Dick Rowe

harris meehan diamonds


uk norge
1 3


Publisert i 1963
søndag, 22 april 2012 00:00

Shadows - Wonderful Land

The Shadows fortsatte dette året der de slapp i 1961: Ved siden å backe Cliff Richards, fulgte nye hits og singler på egen hånd.

1962 var også året da også andre "shadows-grupper" begynte å gjøre seg gjeldende på listene.

Årets to store singler var Wonderful Land og Guitar Tango. Disse var hos britene single nummer syv og åtte fra bandet - og samtlige hadde blitt store hits. Nordmenn var stadig litt mer bekjedne av seg, og Wonderful Land var faktisk kun deres andre listehit her - etter Kon-Tiki i 1961. Guitar Tango nådde så vidt inn på VG-lista.

Wonderful Land var noe forskjellig fra de tidligere Shadows-slagerne, da den inneholdt en liten hornseksjon i tillegg til kvartetten selv. Den lå hele åtte uker på topp i Storbritannia, og var en av deres aller største hits der. Låta var skrevet av Jerry Lordan, som hadde hatt noen små hits et par tidligere. Låta er også en av Shadows-låtene som har blitt mest brukt i ettertid, blant annet spilte Mike Oldfield inn en versjon til sitt QE2-album i 1980.

Mens Wonderful Land toppet listene, forlot bassist Jet Harris bandet - og ble erstattet av Brian Locking.

Bandet bestod således i 1962 av foruten Locking:  Hank Marvin, Bruce Welch og Brian Bennett.

Publisert i 1962
torsdag, 12 april 2012 00:00

Shadows - Kon-Tiki

The Shadows var fra 1958 Cliff Richards faste backinggruppe, men først da kjent under navnet Drifters. For å unngå rettslige og kommersielle misforståelser med de amerikanske Drifters, skiftet gruppen så navn da Cliff Richard begynte å få inn singler på de amerikanske listene.

I 1959/60 begynte Shadows å gjøre instrumentale innspillinger utenom arbeidet sammen med Richard. Resultatet ble en singleinnspilling i Move On, deretter en enorm singlehit i Apache som i dag må sies å være en klassiker i populærmusikkhistorien. Med Apache etablerte også gruppa selve "Shadows-sounden" som skulle bli gruppas varemerke. Kjennetegnet var instrumentale låter med mye klang og ekko i lydbildet.

Shadows-musikken ble snart utbredd, også i Skandinavia/Norge - og må vel nesten regnes som en egen stilretning i begynnelsen av 60-tallet.

Kvartetten opplevde en rekke singlesuksesser i første del av 60-tallet, og holdt også koken utover i tiåret (og videre) - selv om de forsvant litt i beat-bølgen som kom med The Beatles.

Det egentlig "Shadows" besto av gitaristene Hank Marvin og Bruce Welch, Ian Samwell på bass og trommisten Terry Smart. Samwell var også låtskriverene bak Cliff Richards gjennombruddslåt, "Move It" i '58. Da Apache kom i 1960, hadde imidlertid Jet Harris overtatt på bass og Tony Meehan erstattet Smart på trommer. Denne kvartetten (Marvin/Welch og Harris/Meehan) holdt sammen på de kommende utgivelsene og blir regnet som den virkelige "klassiske" besetningen av The Shadows.

1961 var året da Shadows virkelig begynte å selge singler. Nå skulle kvartetten oppleve en rekke singlehits på egen hånd - i tillegg til å spille på sjefens slagere.

I 1961 hadde kvartetten fire store hitsingler: Disse var F.B.I., Frightened City, The Savage, og ikke minst Kon-Tiki - som var den eneste som oppnådde plasseringer i Norge.

 Men da Kon-Tiki nådde førsteplassen i hjemlandet, hadde trommeslager Tony Meehan sagt takk for seg og blitt erstattet av Brian Bennett.

Publisert i 1961