mandag, 03 juli 2017 20:43

Platters - Only You

Spør man en amerikaner hva han forbinder med The Platters, vil du bli møtt med et bredt glis og få høre The Great Pretender. Men vi nordmenn har kanskje et sterkere forhold til Only You.

Platters var ikke den første, men de var den første virkelig store vokalgruppen i amerikansk 50talls-musikk - og banet vei for en rekke andre navn i årene som kom. Svært få skulle imidlertid komme i nærheten av poulariteten Tony Williams og hans fire vokalister, og det var Only You i 1955 som banet vei.

Kvintetten var fra Los Angeles, der doo-wop-stilen blomstret opp på 40- og 50-tallet. Doo-wop var en melodiøs vokalsjanger med klare elementer fra gospel, men man tonet harmoniene kraftig ned og hentet i stedet inspriasjon fra de svartes rhythm & blues. Til tross for det, var det særlig balladene de største doo-wop-gruppene skulle bli kjent for.

Det var legenden Buck Ram som både oppdaget Tony Williams og hans vokalister, og også han som nærmest fikk sneket dem inn på plateselskapet Mercury. Da var også besetningen etter en gode utskiftninger stabilsert med Williams, David Lynch, Paul Robi, Herb Reed, og Zola Taylor. Som en enslig, kvinnelig sangsvale blant de fire mennene, var Zola med på gi Platters et lett gjenkjennelig uttrykk på plateinnspillingene.

Denne kvintetten ble en stor suksess og blir ennå i dag bektraktet som "klassiske" The Platters: En besetning som skulle vare til omlag 1960. Only You ble egentlig innspilt i 1954, men ikke utgitt før de fikk napp hos Mercury året etter. Da ble den en umiddelbart suksess, og banet vei for oppfølgeren The Great Pretender - og over 20 store hitsingler i årene som fulgte.

Her hjemme nådde ingen av disse inn på våre lister, enkelt og greit fordi de fleste store låtene som før VG-lista så dagens lys på tampen av 1958. Langt senere skulle imidlertid Only You gå helt til topps, da Stein Ingebrigsten spilte inn en norsk versjon - Bare du - i 1973.

I 1959 ble de fire mennene anklaget for prostitusjon og besittelse av narkotika, og frontsanger Williams forsvant ut av gruppen. Anklagene ble nettopp det, anklager, men ryktet til Platters var i et spartansk USA sterkt skadet. Året etter var egentlig gruppens storhetstid for alvor over, og besetningen startet å endres nokså betydelig. Flere av medlemmene startet å bruke Platters til sine egne utgaver av sanggruppen, selv om manager og produsent Buck Ram var den som eide navnet.

Hans offisielle utgave, med kun Herb Reed tilbake av originalbesetningen, opplevde sine siste store låtsuksesser i årene 1966-67.

Deretter har det nærmest figurert et utall forskjellige utgave av The Platters, og det hele endte i en rekke bataljer og søksmål på 80- og 90-tallet. Buck Ram tviholdt imidlertid på varemerket Platters, og selv etter hans bortgang i 1991 - er det forgreningene fra hans Platters som blir regnet som den offisielle. Ironisk nok er det Herb Reeds utgave som er mest kjent, Reed som i dag er den eneste gjenlevende av kvintetten fra gullårene på 50-tallet.

Med sine røtter i både hvit gospel og hybriden doo-wop, inntok The Platters på 50-tallet et marked som vekket suksess både hos det svarte og hvite publikumet i Statene. Deres fremste innspillinger har blitt innspilt av et utall artister, og det nostalgiske og nesten uskyldige preget av de mest populære låtene, har gjort dem til en del av den gjengse amerikanske sangskatten i dag.

 

Publisert i 1950-tallet
onsdag, 22 mai 2013 18:18

Stein Ingebrigtsen - Bare du

Stein Ingebrigtsens andre nummer 1, skulle bli en norsk omarbeidet versjon av The Platters' 1955-innspilling Only You: Bare du.

Et år senere kom samme låt i en innspilling av George Harrison, uten å være i nærheten av noen norsk plassering - selv om denne plasserte trygt inn på topp 10 i USA.

Ingebrigtsen hadde siden gjennom bruddet i 1971, sakte blitt forbundet med den enorme suksessen til den ennå unge Treff-serien. Imidlertid stod han også trygt på egne bein, og to av hans egne album fra denne perioden - Bare Stein og Tilbake til naturen - ble store salgssuksesser.

Bare du ble også innspilt på svensk og tysk, med fin suksess i Sverige - og med tysk tekst av den da unge ringreven Ralph Siegel.

Før suksessen med Bare du, hadde hans innspilling av Albert Hammonds It Never Rains In Souther California gjort det bra. På norsk ble den til Solen skinner alltid der du helst vil være. Også en tysk innspilling var på trappene, og Ingebrigtsen ble også forsøkt lansert i Tyskland - til en viss suksess på flere tyske lister. Imidlertid nektet han å godta tyskernes krav om å forandre artistnavnet til Stein Ingersen - og han konsentrerte seg deretter om det norske markedet.

Etter nok en single, Den sangen han sang engang, i 1974 - forsvant imidlertid Stein fra listene. Han fortsatte derimot med Treff-serien like til 1977, og hans siste single på listene kom også dette året. Da var det Smokie som var kilden til en norsk skøytehyllest i Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend åsså'n Hjallis.

På slutten av tiåret jobbet han mest som produsent for andre artister, trappet ned turnelivet - og etter et par plateprosjekter på starten av 80-tallet, valgte Ingebrigtsen å sette musikklivet på hylla for godt.

Ti år seinere kom imidlertid et par samleplater, blant annet med nyinnspilinger av hans gamle slagere. Men det var vel først rundt årtusensskiftet at han igjen startet med nye prosjekter, album og opptredener. Blant annet da i samarbeid med sønnen Christian.

I 2000 da Christian og a1 gikk til topps på VG-lista, skapte Stein og Christian musikkhistorie i Norge. Aldri tidligere hadde både far og sønn toppet listene her i landet.

Stein Ingebrigtsen var i årene 1971 til 1974 Norges største mannlige sangstjerne, og regner vi hans innsats på Treff-serien - har han solgt over en millioner plater og ligget på albumlistene i over seks år.


norge

STEIN INGEBRIGTSEN (f. 1945)

BARE DU
1973 Talent
(Buck Ram/Ande Rand/Arve Sigvaldsen)
Produsert av Arve Sigvaldsen
stein ingebrigtsen bare du stein ingebrigtsen bare stein
Utgitt på albumet Bare Stein
norge
1


Publisert i 1973
onsdag, 13 mars 2013 21:09

Stein Ingebrigtsen - Cento Campane

Stein Ingebrigtsen var trolig Norges første mannlige popstjerne. Allerede i 1972 var han et kjent navn, etter at han hadde vunnet NRKs aller første talentkonkurranse noen år tidligere: "Talent 68".

Han var imidlertid allerede da et kjent ansikt hjemme i Namsos og distriktet fra bandet Stein Henrix. Musikken hadde han i blodet, da faren hadde solid musikalsk erfaring - blant annet fra symfoniorkestre i Chicago.

Det var Arve Sigvaldsen som fikk Stein signert til RCA i 1968, noe som resulterte i en liten slager med singlen Langt hår. Den nådde imidlertid aldri noen salgslister, men Stein ble allikevel en del av Sigvaldsens faste sangere i årene som kom.

Dette resulterte i at han var en av de første til å bli hyret til den nystartede Treff-serien, som på de fire første utgavene i 1971 og 1972 ble utgitt på nettopp RCA.

Det virkelige gjennombruddet kom imidlertid etter at den italienske TV-serien Det magiske tegnet (Il segno del comando) bergtok det norske TV-publikumet over fire lørdager i 1971. I ettertid kom det både album og single, og Stein Ingebrigtsen fremførte kjenningsmelodien - Cento campane - på italiensk.

Det resulterte i en av 1972s største singlesuksesser, seks uker på førsteplass og 18 uker totalt på datidens VG-liste.

Originalutgaven var av bandet Nico e i Gabbiani, som hadde stor suksess i Italia på slutten av 60-tallet. Deres frontfigur het Nicola Tirone, som også senere skulle vise seg å ha teft for å kombinere meldoier med TV-serier.

Om de fikk vite om Stein Ingebrigtsens store suksess med deres Cento campane i Norge, sier historiebøkene ingenting om.

Men i årsskiftet 1972/1973 fulgte Stein med Arve Sigvaldsen over til sistnevntes nye plateselskap Talent, og det forhindret ham slett ikke å få flere store slagere på de norske singlelistene i årene som kom.


norge

STEIN INGEBRIGTSEN (f.1945)

Terje Fjærns Orkester

CENTO CAMPANE
1972 RCS
(Fiorenzo Fiorentini/Romolo Grani)
Produsert av Arve Sigvaldsen
 stein ingebrigtsen cento campane

norge
1


Publisert i 1972