I 1973 var Wenche Myhre vel etablert som navn både i Norge og Tysland. Her er i nord var hun riktignok mest aktiv på scenekanten, der platekarrieren hadde stått stille siden 1967.

I Tyskland hadde hun derimot holdt seg inne på listene, med Er steht im Tor som en av hennes allere største slagere i 1969. Men fra 1971 ble hun mer et TV- og shownavn fremfor sangartist også der, og etter 1971 - skulle hun bare tre singler til inn på de tyske nasjonale platebarometrene. Imidlertid fikk hun en god del radiospilling, og som Navn - var og ble hun Tysklands egen Wenke utover tiåret.

I siste halvdel av 60-tallet hadde Wenche også fått seg et navn i Sverige, ikke minst gjennom samarbeidene med Povel Ramel. Flere Wenche-låter gjestet også Svensktoppen.

Da Jeg og du og vi to kom i butikkhyllene, ble den en gedigen suksess på hjemmebane. Siden har ingen annen norsk låt statistisk slått denne innspillingen med sine fjorten strake uker på førsteplass og 30 totalt. Den solgte til gull, noe som utgjorde over 50 000 solgte singler: Et usedvanlig høyt tall for singleplate i 1973.

Låta var bygget på en rekke kjente og kjære barne- og familiesanger, der tittelen siden har blitt gjenstad for mang en skrivefeil - siden den er bygget rundt Du og jeg vi to. Tittelen på Wenches låt er "Jeg og du ...", ikke omvendt.

I tillegg er det tallrike henvisninger til andre kjente låter og "figurer" som Kjerringa med staven, Per Spelmann og Snømannen Kalle. På tysk het den Ringel rangel Rosen, med bearbeidelse av Joe Menke. Den norske teksten var skrevet av Yngvar Numme, mens i noen kilder tillegnes noe av opphavet til britiske Paul Curits. Han står imidlertid ikke nevnt på singlecoveret som opphavsman.

Siden har låta blitt en slags tidløs klassiker, som særlig har fått innpass på utallige barneplater.

Wenche fikk nok en høy listeplassering tre år senere i 1976. Da sang hun på Momarkedet sammen med Titten Tei og daværende Kronprinsesse Sonja: Innspillingen til inntekt for Røde Kors var en versjon av Vi har en tulle med øyne blå, som da gikk helt til nummer to på VG-lista.

I disse årene hadde hun stadige og populære TV-show i Tyskland, og flere populære opptredener også i Norge og Sverige. Hun ble dessverre også et offer for den tyske tabloidpressen, først og fremst grunnet skilsmisse fra danske Torben Friis-Møller - og siden det nye ekteskapet med tyskernes egen Michael Pfleghar.

På slutten av 70-tallet figurerte en spellemannspris uten det største plateselskapet, før hun i 1983 slo til med Vi lever: Et album som inneholdt en del tyske innspillinger til norske tekster. 66 år har siden blitt en aldri så liten klassiker fra denne utgivelsen , som foruten et julealbum - faktisk var Wenchens aller siste plassering på de norske listene.

1983 var også året for to opptredener i Melodi Grand Prix. Den ene i den tyske uttakningen, sammen med sønnen Dani - der låta ble nok en hyggelig suksess på de tyske listene. I Norge fremførte hun Do-re-mi i den norske finalen sammen med Jahn Teigen, men hun måtte overlate roret til Anita Skorgan i den internasjonale finalen - nettopp grunnet hennes opptreden i det tyske nasjonale finalen.

Siden har hun svippet innom de norske finalene et par år til, uten å nå helt til topps.

Wenches 16 største hits solgte bra i 1984, kun utgitt på kassett - og utenfor butikkhyllene som fanget opp salgstall til VGs albumliste. Noe av salget skyldes intens radioinnspilling av Keep Smiling - en norsk innspilling av den italienske slageren Non voglio mica la luna.

80-tallet var i det hele preget av flere opptredener på hjemmebane enn tiåret tidligere, og blant mye annet - ble oppsetningen av Sweet Charity en fin suksess på slutten av tiåret.

Wenches jul fikk fine salgstalls i 1991, men ellers har hennes senere studioutgivelser ikke akkurat sprengt butikkhyllene - til tross for nokså fine kritikker fra tid til annen.

Hun videreførte siden samarbeidet med Povel Ramel, og gjennomførte flere fine opptredener med sine svenske med-divaer Siw Malmkvist og Lill-Babs.

I 2004 fikk Spellemanns Ærespris, men siden forsvant hun noe fra søkelyset. Det ble siden kjent at hun var rammet av kreft -  og de siste årene har hun fått stor oppmerksomhet i mediene grunnet sin åpne kamp mot sykdommen, noe hun har fått respekt og anerkjennelse for.

Noen stusset da Wenche Myhre ble en av de første navnene i Norges egen Rock & Roll Hall of Fame: Rockheim. Det var fullt fortjent, da nordmenn flest knapt aner den statusen Wenche hadde - og har - i Tyskland.

Hun var landets første rene popnavn, vår første tenåringstjerne - og egentlig vår første internasjonale superstjerne. Slikt fortjener honnør.

Wenche Myhres største talent er derimot hennes folkelige tilnærmingsevne. Hun er virkelig en av  Livets glade jenter, som smiler oppriktig Tusen takk og Marsjerer med din side, til tross for at det er  Vinter og sne eller om det er Natt forbi.


norge

WENCHE MYHRE (f. 1947)

JEG OG DU VI TO OG MANGE FLERE
1972 Polydor
(Trad/Joe Menke/Yngvar Numme)
Produsert av Joe Menke
wenche myhre jeg og du og vi to 

norge
1



Publisert i 1973

Wenche Myhre fortsatte suksessmarsjen fra 1963 også inn i det neste året. I 1964 fikk hun fire store hitsingler i Jeg går på skole, Jeg vet hva jeg vil, Jeg marsjerer ved din side - og selvfølgelig: La meg være ung.

 La meg være ung var selvfølgelig pennet av Arne Bendiksen, og var en usedvanlig moderne innspilling til være en norskprodusert låt anno 1964. Her var den dundrende trommer, men også et orkestrert arrangement der Egil Monn-Iversen tydelig hadde fått inspirasjon fra Phil Spectors produksjoner.

Låta ble nummer tre i årets Melodi Grand Prix, slått ironisk nok av Arne Bendiksen selv og hans Spril. Selv om Bendiksen gjorde det OK i København, er det grunn til å tro at Wenche Myhre kunne nådd veldig mye lengre om bidraget hadde vunnet her hjemme. Det finnes en del myter om jurykluss i finalen i NRK, men dette er trolig bare en munter historie fra Bendiksen selv - siden han på en måtte hadde slått ut seg selv.

Albumet Wenche kom inn på VG-listene i januar, og der ble den liggende i hele 35 uker. Hun ble også lansert i Tyskland dette året, som Wenke (uten -ch). Ja ich weiß wen ich will (Jeg vet hva jeg vil) smatt forsiktig inn på listene der, uten å gjøre det helt store inntrykket på tyske platekjøpere.

Hjemme i Norge deltok hun også med stor suksess i filmen Operasjon Sjøsprøyt, mens det for første gang for en norsk artist ble startet en egen fan-klubb. Wenches Venner.

I årene som kom, forsvant singleslagerne på de norske listene. Kun Å-å-å sheriff (1965) og Love a Go-go i 1967 kom inn på VG-lista frem mot 70-tallet. En kjent låt som Vinter og sne, ble derimot allemannseie. En innspilling av Tuppen og lillemor ble også en kjent og kjær låt for mange.

I Tyskland slo hun i 1965 for alvor gjennom med Sprich nicht drüber, og frem til 1971 var hele 13 Wenke-singler - mange av dem storselgere - inne på de tyske listene. En av disse ble landets Eurovision-låt i 1968, Ein hoch der Liebe. I disse årene startet hun også en scene-karriere her hjemme (og Sverige), med populære oppsetninger sammen med både Povel Ramel og Dizzie Tunes.

Wenche Myhre var uten tvil landets mest kjente og populære artist og navn disse årene, og hun fortsatte suksessen inn i det nye tiåret også - både i Tyskland, her hjemme - og på listene, der hun i 1972/73 skulle endevende VG-barometeret med sin største slager noensinne.


norge

WENCHE MYHRE (f. 1947)

LA MEG VÆRE UNG
1964 Triola
(Arne Bendiksen)
Produsert av Arne Bendiksen & Egil Monn-Iversen
 wenche myhre cover

norge
1


Publisert i 1964

Wenche Synnøve Myhre var Norges første "eget" virkelige pop- og tenåringsidol. Hun var bare 16 år gammel, og hadde både talent, sjarm og stemme.

I 1963 var Wenche "overalt", på scene og på TV - og ikke minst på forsiden og innsiden av det som var av ukeblader, magasiner og aviser. I tillegg visste nestor Arne Bendiksen at han hadde funnet en artist som kunne utfordre strømmen utenfra landegrensene. Og det gjorde hun.

Wenche startet egentlig å opptre med far og bror nokså i det små, før hun vant en talentkonkurranse i 1960 på Chat Noir. Bendiksen plukket henne øyeblikkelig opp, men det gikk noen utgivelser før både samarbeidet og talent bar frukter.

I 1963 fikk Wenche hele fire singler inn på listene - tre av dem samtidig. Katta vår fra 1962, som veldig mange husker i dag, kom derimot aldri inn på VG-lista den gang. 1963-slagerne var imdlertid i tur og orden: Tenk så deilig det skal bli, Ei snerten snelle, Bli med ut å fisk - og selvsagt Gi meg en cowboy til mann som gikk helt til topps og ble liggende på listene i 17 uker. Låta var egentlig en tysk slager (Ich will ’nen Cowboy als Mann) fra danske Gitte Hænning.

Gi meg en cowboy til mann har nok fått et litt ufriivlig ironisk tilsnitt i dag, da en "statstjenestemann med pensjon" jo virker mer opplagt for oss enn hva det var tilbake i '63.

I tillegg til disse utgivelsene, fikk Bendiksen - og NRK, som elsket Wenche - med i flere TV-show og opptredener på kanalen - og Norge kunne bare ikke å unngå å høre eller se stemmen fra Oslo/Nesodden dette året. I tillegg gjorde hun filmdebut i Terje Stigens Elskere.

På en måte var Wenche Myhre bindeleddet mellom Monn Keys-perioden i norsk populærmusikk og den unge generasjonen som digget den nyere musikken som nå strømmet på over Nordsjøen - og gjennom Radio Luxembourg.

Suksessen fortsatte inn i 1964 - og både Bendiksen og Wenche skulle vise Norge at rivende trommer og gode refrenger ikke var uforbeholdent forbeholdt de britiske gruppene...


norge

WENCHE MYHRE (f.1947)

GI MEG EN COWBOY TIL MANN

1963 Triola
(Rudi von der Dovenmühle /Arne Bendiksen)
Produsert av Arne Bendiksen

wenche myhre cover


norge
1


Publisert i 1963