1-2-6 – Graveyard Paradise

Graveyard Paradise blir av mange regnet som en av de beste låtene laget av en norsk gruppe. Den ble også en av de største norske singlesuksessene mot slutten av 60-tallet.

Alikevel ble 1-2-6 en døgnflue som gruppe.

Arkivfoto

Asbjørn Sverre Krogtoft (f.1948), som senere bare skulle kalle seg Asa (eller ASA), var med på å danne The Blue Flames i Bodø 1964. Bandet startet som en ren instrumentalgruppe, men startet å synge på låtene da beatlesbølgen tok helt av dette året.

Etter en kort periode som The Fighthers, havnet de fire guttene på 1-2-6 som bandnavn. Først skrevet og uttalt som et nummer, men siden som one-two-six etter at guttene fant ut at tilhengere faktisk uttalte bandnavnet slik. 26 var egentlig et gatenummer der Asbjørns kjæreste bodde, det vil si hans nummer 1.

De andre tre i 1-2-6 var Gunvar Marken (gitar), Oddvar Hanssen (bass/vokal) og Roger Saksenvik (trommer). Sistnevnte erstattet Hans Erik Steffensen i 1965.

1-2-6 ble med suksessen til Graveyard Paradise en solid nummer to i Norge etter The Pussycats blant de engelsksyngende rockebandene i Norge. Låten stormet inn på listene sensommeren 1967, men det var først etter en ekstra spilling av Ti i skuddets Vidar Lønn-Arnesen. Han hadde blitt imponert over at en norsk gruppe kunne komme opp med en slik kvalitetslåt fremført på plettfri engelsk

Bandet slo nå gjennom i hele landet, etter å ha skapt seg et kjent navn i området Mo i Rana til Bodø. Platekontrakten med RCA var der allerede, da guttene hadde stukket av med seieren i en talentkonkurranse på Polarsirkelfestivalen i Mo 1966.

Det sies at Asbjørn Krogtoft tok seg litt nær av at de norske platekjøperne ikke syntes å se helheten i teksta til innspillingen. Den hadde opprinnelig vært et Dylan-inspirert dikt på norsk, som nok ikke publikum innså helt meningen av.


1-2-6
Graveyard Paradise
(Asbjørn Krogtoft)
1967 RCA Victor
Produsert av Arve Sigvaldsen
Også utgitt på albumet Curtains Falling


Bandet arbeidet deretter godt i studio med å skape en hel LP som kunne følge opp denne suksessen. Bak spakene satt en ung Arve Sigvaldsen som produsent, og det var et navn som skulle på mange måter endre norsk platebransje noen år senere.

Sigvaldsen, RCA og 1-2-6 valgte låta Who’s Been Sleeping in My Bed? som single nummer to, men denne floppet. RCA ønsket imidlertid ikke å gi opp guttene, og sendte raskt ut en tredje single, Elisabeth, som gjorde det mye bedre – og ble bandets andre hitsingle på listene.

Albumet Curtains Falling som deretter kom i 1968 ble også en fin suksess, og i salgstall ble den vel bare overgått av The Pussycats utgivelser av norske grupper på engelsk dette tiåret. Det ironiske var at 1-2-6 allerede var oppløst på dette tidspunktet. Et intenst turneliv og krav om kjappe utgivelser, var slett ikke hva Krogtoft ønsket.

Krogtoft slo seg en kort stund sammen med blant andre Sverre Kjeldsberg (fra nettopp Pussycats) til bandet Taboo, før han slo inn på norskspråklig terreng – og fikk suksess under navnet ASA.

Singlen Rekkene i 1969 gjorde det riktig så bra på listene, og det helt annet enn lett tilgjengelige albumet Utopia solgte i tusener året etter. Deretter vendte Krogtoft nesen mot utdannelsen, spilte inn noen plate i ny og ne – og jobbet helst på andre siden av studioknappene som tekniker. Han forlot bransjen så og si fullstendig på starten av 80-tallet.

1-2-6 ble kort gjenforent på 90-tallet, inkludert en plateinnspilling – og fra 2007 valgte Krogtoft å plukke frem gitaren og notene igjen. Etter det har også 1-2-6 sporadisk vært gjenforent.

I 1987 kåret Dagbladet Graveyard Paradise til tidenes beste norske låt bak Prøysens Du ska få en dag i måra, og nordlendingene svarte i 2004 gjennom NRK med å sende den helt til topps i en kåring som landsdelens beste låt.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial
error

Få siste hits når de kommer! Følg oss her:

Facebook