Dizzie Tunes – Et bitte lite miniskjørt

På kryss og tvers i sjangre og humør, og en musikalsk dyktighet som ofte ble oversett: Dizzie Tunes ble en egen institusjon i norsk underholdningsbransje.

I 1968 fikk den unge kvintetten sin største låt på listene med Et bitte lite miniskjørt.

Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum via Creative Common Lisens.

Yngvar Numme (f. 1944) (vokal) og Svein Helge Høgberg (f. 1944) (bass) startet Dizzie Tunes i Skien 1959. To år senere ble gruppen stabilisert med trommis Tor Erik Grunstrøm, Einar Idland på gitar – og den dyktige Øyvind Klingberg på tangenter og etter hvert som musikalsk leder.

Guttene kalte seg opprinnelig Dizzie Tunes Rex. Etter å ha oppdaget at gruppenavnet ble forkortet til Durex (kondommerket), forsvant imidlertid Rex-en i bandnavnet raskt.

Dizzie Tunes startet som et ren danseorkester, og hadde i 1964 fått et slags gjennombrudd med låten Store føtter: En innspilling som midt i Beatles-bølgen hadde klart å innta VGs Topp 10-liste.

Det virkelig store publikumet fikk øyne og ører opp for kvintetten i 1966, da kvintetten ble med i sommershowet Å, så heldige vi er, sammen med Wenche Myhre og Ivar Medaas.

Showet ga mer mersmak på scenen, og fra 1967 valgte de å satse mer på show og senere revyer, enn på plateinnspillinger. Allikevel fikk Dizzie Tunes tid og anledning til å spille inn både ett og to album, begge utgitt samme år. I tillegg til utgivelsen av Vidar Sandbecks Et bitte lite miniskjørt sommeren 1968.

Sandbeck skrev som alltid sine låter på klingende dialekt, og han hadde også selv spilt inn låten. Dizzie Tunes valgte imidlertid å gi sin innspilling på noe mer normalisert bokmålsk.


DIZZIE TUNES
Et bitte lite miniskjørt
(Vidar Sandbeck)
1968 Troll
Produsert av Yngvar Numme og Øyvind Klingberg


Dizzie Tunes ble deretter særlig knyttet til Chat Noir, og fortsatte å veksle mellom opptredener og albumutgivelser. Noen flere slagere fikk de ikke, men det var også bevisst fra gruppens side.

Det virkelige store gjennombruddet som det folkelige Dizzie kom først i 1972, gjennom ren rekke TV-opptredener og show. Og også sporadisk i enkelte MGP-finaler. Spesielt ble Ra-ta-ta-ta-ta et begrep, en musikalsk TV-serie for barn som endte i tre album – og salgstall i flere titusener. Det endte også i en av tidenes første Spellemannspriser.

Fra 1974 la de omtrent platekarrieren på hylla, og endte opp i et langt samarbeid med Grethe Kausland og Benny Borg. Nesten årlige oppsetninger satt midt mellom revyer og musikalske show, endte opp blant de største suksessene i norsk underholdningsbransje de tre neste tiårene.

Figurer som New Yokke og Frederico de la Fiasco ble allemannseie, og show som Dizzie og Damene, På scenekanten og Festsprell ble sett av hundretusener. Fra 1990 ble Humla deres eget hjem- og scenested, å omdøpt til Dizzie Showteater.

Etter å ha truet med å legge inn årene flere ganger i løpet av 90-tallet, var det i august 2001 slutt for godt. Da gikk sceneteppet ned for Dizzie Tunes og forestillingen Jubel-Jubileumshow for siste gang. Da hadde Dizzie Tunes eksistert i 42 sammenhengende år og hatt over 6 700 forestillinger.

Til tross for showpreget, var gruppen også kjent for sin musikalitet og dyktighet. Øyvind Klingberg, som gikk bort i 2017, var en usedvanlig dyktig arrangør og pianist – og hadde stålkontroll som kapellmester gjennom hele karrieren.

Dizzie Tunes mottok en rekke priser gjennom karrieren, deriblant Telemark fylkeskommunes kulturpris, Komiprisen, Jens Book-Jenssens minnepris – og en velkjent innlemmelse i Rockheims norske Hall of fame.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial
error

Få siste hits når de kommer! Følg oss her:

Facebook