Lulu – Boom Bang-a-Bang

Lulu het hun, og gråt helt sikkert da hun ble født. I ettertid har mange kritikere også grått over Boom Bang-a-Bang, som hevdes å være selve kremen av intetsigende tyggegummikuler.

Record Mirror

Det hjalp heller på ingen måter at låten var årets bidrag i Eurovision Song Contest, i anledningen satt i Madrid. Der skapte den en liten skandale, med å gå til topps – delt med tre andre land. Boom Bang-a-Bang tok imidlertid en grusom hevn ved å bli den den desidert mest populære av denne kvartetten over store deler av Europa.

I Norge er og var dette hennes eneste hitsingle på listene, men slik var det verken i USA eller hjemme i Storbritannia.

Lulu ble født som Marie McDonald McLaughlin Lawrie i Stirlingshire i Skottland, men hun vokste opp i Glasgow der hun veldig tidlig startet med å synge og opptre. Allerede som trettenåring opptrådde hun lørdagskvelder sammen med bandet The Bellrocks på klubber i byen, og snart fikk hun sin egen backing-gruppe: The Glen Eagles.

Selskapet Decca fanget henne opp i 1964, og som Lulu & The Luvvers debuterte de med en innspilling av The Isley Brothers’ Shout. Den ble en flott suksess hjemme på de britiske øyene, og svippet også innom i bunnen av Billboard.

Etter et par singler til, droppet hun The Luvvers og fremstod fra 1965 som soloartist. Hun viste seg også å ha et stort talent foran kamera, og dette førte til noen små filmroller og flere opptredener i TV-shows.

Imidlertid stagnerte salgstall og hits etter å hatt fire slagere på Decca. 1966 ble et tomt rom fra Lulu på listene, og hun hoppet da over til Columbia og startet et samarbeid med produsenten Mickie Most – en Most som da hadde høstet suksess med annen ung vokalist: Peter Noone i Herman’s Hermits.

Dette viste seg å være et sjakktrekk, og Lulu fikk fra 1967 til 1969 åtte hitsingler på de britiske listene. The Boat That I Row fra 1967 ble en av de største, fulgt av Me the Peaceful Heart og I’m a Tiger året etter, før Boom Bang-a-Bang nesten gikk helt til topps i 1969. Kun Beatles’ Get Back hindret henne i hennes første topp-plassering i hjemlandet.

I USA derimot, hadde hun allerede gått til topps. Dette var i 1967 med tittellåten til filmen To Sir With Love, der hun også spilte i filmen.


LULU (f. 1949)
Boom Bang-a-Bang
(Peter Warne/Alan Moorhouse)
1969 Columbia
Produsert av Johnny Harris


På siden av platekarrieren fortsatte Lulu også med opptredener og etter hvert egne show på TV. Fra 1968 fikk hun sin eget program på BBC, og helt frem til 1975 kunne britene se og høre Lulu gjennom beste sendetid under skiftende paroler som Lulu’s Back In TownHappening For LuluLulu og It’s Lulu.

Det var også under dette showet at hun våren 1969 inkluderte flere låter som skulle representere landet i Eurovision i Madrid senere på året, og Boom Bang-a-Bang ble valgt som vinner blant disse – stemt frem via postkort.

Låten var delskrevet av Michael Julien. Han hadde tilbake på 50-tallet allerede vist hvordan klekke ut forunderlig gangbare titler og låter, da han skrev den ikke helt ukjente Kiss Me, Honey Honey, Kiss Me for Shirley Bassey.

I media ble hun en av vårens – om ikke årets – mest omtalte navn, ikke bare hos britene, da hun omtrent på samme tid giftet seg med den jevngamle Bee Gees-broderen Maurice Gibb – et ekteskap som varte frem til 1973.

Lulu fikk i 1974 en av sine største hits med The Man Who Sold the World, skrevet og produsert av David Bowie. Samme året fikk hun brukt stemmen til tittelmelodien i årets James Bond-film, The Man With the Golden Gun.

Etter dette stanset det noe opp for Lulu på listene, dels fordi hun i 1977 giftet seg på nytt og ble mor. Hun beholdt imidlertid en stor posisjon hos britene gjennom opptedener og nå show på radio. På 80-tallet samarbeidet hun noe med Elton John, og siden på scenen i regi Andrew Lloyd Webber.

En nyinnspilling av Shout førte henne i 1986 tilbake på listene, og 1993 ble et aldri så lite gullår for Lulu.

Singlen Independence ble en stor suksess på vårparten, og i oktober nådde hun endelig helt til topps også i hjemlandet. Dette var på singlen Relight My Fire og i «duett» med Take That. Hennes siste store hitsingle kom i 2002, da hun sammen med Ronan Keating sang We’ve Got Tonight til fjerdeplass på de britiske listene.

Siden da har Lulu fortsatt karrieren midt mellom TV og scene. Hun ble adlet i 2000, og gjennom det siste tiåret har hun fra tid til annen stadig dukket opp på BBC som vert og programleder i forskjellige show og serier.

En av hennes mest omtalte opptredener var som deltaker i BBCs utgave av Skal vi danse – Strictly Come Dancing – der hun ble eliminert i det sjette programmet. På slutten av tiåret samarbeidet hun igjen med Take That.

Lulu ble med årene mer en entertainter enn en plateartist, men det har vært et karrierevalg som hun definitivt ikke bør skamme seg over. I hjemlandet er hun så mye mer enn bare enn skarve Grand Prix-deltaker fra 1969.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial
error

Få hits når de kommer! Følg oss her:

Facebook