GV-musikk

Pop og rock gjennom 50 år

Alvin Stardust – My Coo-Ca-Choo

Bernard William Jewry tok det på norsk kanskje ikke helt klingende navnet Alvin Stardust, og ble akkurat i tide en av glamperiodens store helter.

© AVRO

Jewry var fra Muswell Hill i London, men vokste opp i Mansfield utenfor Nottingham. Han hadde på starten av 60-tallet hatt suksess i bandet Shane Fenton and the Fentones, et shadow-band som hadde flere brukbare suksesser på de britiske listene.

Shane Fenton selv døde riktignok plutselig før bandet ble populært, og Jewry ble spurt om å overta dennes plass i bandet. Det endte alt annet enn godt, for fra 1962 til 1973 ble det musestille fra Jewry. Han jobbet da visstnok i et managerfirma og opptrådde på små klubber sammen med kona.

Inspirert av glambølgen, fikk han napp hos produsent Peter Shelley da han sendte inn en demo av My Coo-Ca-Choo. Shelley fikk ham inn på et nystartet plateselskap, Magnet, og helt på nyåret 1974 gikk singlen helt til nummer 2 på de britiske listene – og en fin fjerdeplass i Norge.

Å si at My Coo-Ca-Choo var et komplisert kunstverk av en låt, er vel å smøre litt tykt på . Men den gled fint inn i blandingen av boogiegitarer og klistrende refrenger, som jo sammen med alt-var-lov-kostymene, utgjorde essensen i glamrocken.

Jewry – nå som Alvin Stardust – var også en av tre store glamkonger, som alle hadde tatt mer eller mindre glitrende scenenavn. Disse to konkurrentene var Gary Glitter og David Essex . Sistnevnte tok aldri av helt i Norge, mens Glitter opplevde en suksess omtrent tilsvarende Stardusts.

My Coo-Ca-Choo ble Alvin Stardusts enslige hitsingle hos oss, men i Storbritannia fikk han hele åtte hits før glambølgen dalte i 1975. Han rakk også en listetopper i mars 1974, med Jealous Mind.

På slutten av tiåret, ble Stardust mer kjent innen mer humoristiske retninger i den britiske underholdningsbransjen Han viste seg å ha et nokså selvironisk bilde av seg selv, som nok mange av hans med-rockere innen glambølgen manglet.

Det var nok også grunnen til at han i 1981 kunne gjøre et comeback i en adskillig mer tilbakelent stil. En innspilling av Nat ‘King’ Coles Pretend ble da en stor suksess, og frem til 1985 – maktet Stardust å hive ut fem nye hitsingler. I Norge kjennes kanskje best 1984-singlen I Feel Like Buddy Holly, som var en nummer 7 i Storbritannia.

Etter å ha kun blitt nummer tre i britenes Song for Europe i 1985, valgte Stardust nok en gang å se på nye karrieremuligheter. Han gikk da over til TV og musikaler, og holdt karrieren oppe gjennom flere roller – og på slutten av tiåret fikk han et eget show for de minste på ITV: It’s Stardust.

Etter å ha tatt det rolig noen år, surfet han på det nostalgiske og riktig så populære retro-opptredener sammen med andre glamhelter fra 70-tallet.

Han falt nokså plutselig fra i oktober 2014, ikke lenge etter hans siste ordinære utgivelse.


ALVIN STARDUST (1942-2014)
My Coo-Ca-Choo
(Peter Shelley)
1973 Magnet
Produsert av Peter Shelley

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial
error

Få hits når de kommer! Følg oss her:

Facebook